Debatt

Anerkjenner kunnskapsbehov på samfunnssikkerhet

  • Arvid Hallén

afp000798857-v17AkLDg7O.jpg Foto: Petr David Josek

Manglende finansiering av forskning på høyreekstremisme skyldes ikke finansieringssystemet, men først og fremst de økonomiske rammene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bernt Hagtvet, Øystein Sørensen og Nina Witoszek kritiserer manglende politisk vilje til å prioritere forskning på høyreekstremisme etter 22. juli, og hevder også at forskningsfinansieringssystemet ikke fungerer. Dette er å rette baker for smed, skriver Arvid Hallén. Foto: KRIPOS

Bernt Hagtvet, Øystein Sørensen og Nina Witoszek ved Universitetet i Oslo følger opp Thomas Hegghammers kronikk i Aftenposten 12. november, og kritiserer i Aftenposten 14. november manglende politisk vilje til å prioritere forskning på høyreekstremisme etter 22. juli.

Professorene hevder også at forskningsfinansieringssystemet ikke fungerer.

Dette er å rette baker for smed. Manglende finansiering skyldes ikke finansieringssystemet, men først og fremst de økonomiske rammene vi har tilgjengelig.

Justisektoren må løftes

Vi har i flere år pekt på at forskningen som skal bidra til kunnskap for justissektoren, er svakt finansiert.

Arvid Hallén.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har tidligere i år uttalt at andelen forskningsmidler over Justis— og beredskapsdepartementets budsjett har vært ekstremt lav, og at nivået fortsatt ikke er godt nok. Når Anundsen sier han har ambisjoner om å øke satsingen, har vi forventninger til at feltet løftes i årene fremover. Forskningsrådet anbefaler en kraftig styrking i forskningsbudsjettet fra 2016.Forskningsrådet forvalter 20 millioner i året til forskning på samfunnssikkerhet – et svært område med sammensatte problemstillinger.

Innenfor denne trange rammen som departementene har fastsatt, deler kunnskapsbehov om terror og høyreekstremisme oppmerksomhet med ras, flom, IKT-sikkerhet, og sikring av kritisk infrastruktur.

Innsenderne beskylder Forskningsrådet for både for skjematisk og tilfeldig søknadsbehandling. Å velge prosjekter som skal støttes, er ingen eksakt vitenskap.

Et anerkjent prinsipp i all forsknings- og forskerevaluering, er at fagfeller kan skille mellom forskning av høy og lav kvalitet. For forskning rettet mot identifiserte samfunnsutfordringer, vurderes i tillegg relevans. Den internasjonale evalueringen av Forskningsrådet fra 2012 konkluderte med at vår søknadsbehandling holder høyt internasjonalt nivå, systemet fungerer svært godt og bruker tilgjengelige midler på en effektiv og god måte. Det er nok av eksempler på at Forskningsrådet fungerer som en strategisk investor i forskning.

Faglig kvalitet

Det kan være gode grunner til å følge opp forslaget om å bygge opp et eget senter for ekstremismeforskning.

Dersom det skulle bli aktuelt, er det viktig at det miljøet som bygges opp har tilstrekkelig faglig kvalitet, og Forskningsrådet kan spille en viktig rolle i kvalitetssikringen.

Til slutt vil jeg påpeke at en svært stor andel av de offentlige forskningsmidlene går direkte til universitets- og høyskolesektoren og institutter.

Vi må kunne forvente at ressurser fra denne finansieringskanalen kan rettes mot samfunnsutfordringer som radikalisering og ekstremisme.

Les også:

Knut Olav Åmås:

Les også

«Under det internettet du kjenner så godt, finnes et skjult, hemmelig nett»

Morten Kinander og Torstein Ulserud:

Les også

Uroen etter 22. juli

Kjetil Stormark:

  1. Les også

    Det er en reell fare for at vi får en ny Behring Breivik

Les mer om

  1. Debatt
  2. Ekstremisme
  3. Forskning og vitenskap
  4. Høyreekstremisme

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Utvalg vil svekke samfunnsnyttig forskning | Lars Holden

  2. DEBATT

    Høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for nytte

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 13. februar

  4. KRONIKK

    Forskningsmidlene blir bare tilsynelatende tildelt etter fri konkurranse | Erik Stänicke og Arne Johan Vetlesen

  5. DEBATT

    Forskningsreformen svikter fortsatt

  6. KRONIKK

    Universitetene er slaver av finansieringssystemet | Kyrre Lekve