Debatt

Norge bryter flyktningkonvensjonen når de vil frata noen flyktningstatus | Austenå, Kvisvik, Sydgård og Risnes

  • Ann-Magrit Austenå, generalsekretær, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Mimmi Kvisvik, forbundsleder, Fellesorganisasjonen (FO), Monica Sydgård, leder Norgesprogrammet, Redd Barna og Brynjulf Risnes, advokat, medlem Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg

Somaliske flyktninger har berettiget grunn til å frykte retur til Sør- og Sentral-Somalia, der al-Shabaab utsetter sivilbefolkningen for terrorangrep, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser ødeleggelsene etter at en restaurant i hovedstaden Mogadishu ble angrepet av al-Shabaab i oktober 2016. Foto: Feisal Omar / Reuters

Reglene for opphør av flyktningstatus er signalpolitikk med store kostnader og få gevinster.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringens instruks om opphør av flyktningstatus er mangelfullt utredet og i strid med FNs flyktningkonvensjon og flere menneskerettighetsforpliktelser. Den har påført tusenvis av flyktninger i Norge stor usikkerhet og vært til hinder for integrering.

I november 2015 vedtok stortingsflertallet at opphør av flyktningstatus kan anvendes hvis forholdene som førte til flyktningstatus opphører å eksistere og flyktningen igjen kan søke beskyttelse fra hjemlandets myndigheter. Regjeringen valgte i mars 2016 å instruere forvaltningen om at opphør skal anvendes dersom vilkårene er oppfylt. Dermed mistet forvaltningen muligheten til å anvende skjønn.

Les også

Ny UDI-enhet vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelsen fra flere tusen

I november 2016 meldte Utlendingsdirektoratet (UDI) at 1600 somaliere kunne være omfattet av instruksen. Dette fikk bred medieomtale, sannsynligvis i tråd med Regjeringens ønske om å sende signaler til potensielle asylsøkere om at Norge er et strengt land.

Dobbeltgaranti kreves

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Redd Barna og Fellesorganisasjonen (FO) lanserer onsdag 28. august en rapport som gjennomgår norsk regelverk og praksis for bruk av opphør, som viser at Norge bryter flyktningkonvensjonen og utlendingsloven. Det kreves mer for å frata flyktningstatus enn at forholdene som førte til anerkjennelse som flyktning opphører å eksistere. I tillegg må varige endringer gjøre det reelt mulig på nytt å søke beskyttelse hos hjemlandets myndigheter – den såkalte dobbeltgarantien.

Utlendingsnemnda (UNE) fattet sommeren 2017 to stornevndvedtak om opphør for flyktninger fra Sør- og Sentral-Somalia. Stornevndvedtak blir styrende for senere praksis. Et stornevndflertall på fire mot tre mente sikkerhetssituasjonen i Mogadishu var tilstrekkelig forbedret til at opphør kunne anvendes. Vedtakene er i strid med flyktningkonvensjonen, blant annet på grunn av uriktig tolkning av dobbeltgarantien.

I strid med internasjonale konvensjoner

Somaliske flyktninger har berettiget grunn til å frykte retur til Sør- og Sentral-Somalia, der al-Shabaab utsetter sivilbefolkningen for terrorangrep. Som påpekt av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i et brev til norske myndigheter, er sikkerhetssituasjonen i disse områdene ikke tilstrekkelig forbedret til at opphør av flyktningstatus kan anvendes.

Les også

Eksplosjoner og skyting nær innenriksdepartementet i Somalia

Opphør griper inn i en utlendings rett til privat- og familieliv. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) krever at forholdsmessigheten av inngrep alltid må vurderes. Barnekonvensjonen pålegger norske myndigheter å vurdere barnets beste i alle avgjørelser som gjelder barn. I begge saker misforsto UNE EMDs praksis, og i en av dem ble det, i strid med EMK, ikke gjort noen vurdering av forholdsmessighet.

Regjeringen instruerte om å avslå søknader om fornyelse av midlertidige tillatelser mens opphør av flyktningstatus ble vurdert. En stor gruppe somaliere mistet lovlig oppholdsgrunnlag, og andre fryktet å miste det. Uten oppholdstillatelse har du ikke rett til lønnet arbeid, barnehage- eller studieplass.

Skader integreringen

Frykten for opphør skader integreringen. Barn er spesielt sårbare for den usikkerheten instruksen har skapt. Berørte flyktninger forteller om svekket psykisk helse og manglende konsentrasjon og motivasjon til å fokusere på skole og jobb. Tilliten til norske myndigheter er svekket, og de opplever seg urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill.

Les også

Dagens system bygger på et paradoks. Finnes et bedre internasjonalt flyktningsystem? | Frode Forfang

I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet i juni 2017 skrev UDI at saksbehandlingstiden «utgjør en belastning for enkeltpersoner og gir en rekke praktiske utfordringer». I årsrapporten for 2017 meldte UDI at det var «utfordrende å etablere en rettslig praksis i tråd» med instruksen.

UNE har fattet vedtak i mindre enn ti saker. Få somaliske flyktninger har fått endelig vedtak om opphør. Det er ukjent om noen av disse har returnert til Somalia. Mer enn 1100 lever fortsatt i usikkerhet om egen fremtid.

Instruksen må oppheves og praksis justeres i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Menneskerettigheter
  2. Asylpolitikk
  3. Flyktningpolitikk
  4. Somalia
  5. Utlendingsnemnda (UNE)

Relevante artikler

  1. DEBATT

    UNE krenker ikke Flyktningkonvensjonen

  2. NORGE

    Ny UDI-enhet vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelsen fra flere tusen asylsøkere

  3. DEBATT

    De er oktoberbarn, ikke oktobermenn.

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 17. september

  5. DEBATT

    Utlendingsmyndighetene tolker regelverket strengere enn lovgiverne har ment

  6. NORGE

    Reisebyråer tror ferieturer til hit vil ta av i 2019: For noen kan reisen være brudd på oppholdstillatelsen