Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon | Kjersti Løken Stavrum

Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå.

«Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre» sa tidligere høyesterettsdommer i USA, Potter Stewart. Etikk er både ryggrad og klarsyn. Og når det kommer til bedriftsøkonomi: at ledelsen evner å gjennomføre etikken i daglige beslutninger.

Endeløs rekke

I den globale teknologiøkonomien blir de store selskapenes etiske reflekser stadig viktigere for den globale samfunnsutviklingen. Deres sviktende etikk blir våre problemer. I løpet av de siste to årene har vi sett en endeløs rekke eksempler på dette. 2018 føyer seg inn som nok et annus horribilis for techselskapene.

Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet.

Og det er mer: Facebook anklages for å ha ført til folkemord i Myanmar og dødelige opptøyer i India. Dertil for å ha oppildnet opptøyene fra de gule vestene i Frankrike.

George Soros, filantrop og finansmann, kritiserte selskapene hardt under World Economic Forum i Davos i januar. Soros hevdet at selskapenes dager er talte og at «internettmonopolistene hverken har vilje eller evne til å beskytte samfunnet mot konsekvensene av sine handlinger».

Dét trigget ledelsen i Facebook. Ikke til å ta fatt i kritikken, men til å angripe Soros.

Benekter og avleder

Nå vet vi, via New York Times' dokumentar om hvordan ledelsen har fulgt strategien «Forsinke, benekte og avlede», at toppleder Sheryl Sandberg kjøpte PR-tjenester for å undergrave Soros.

Analysene av Facebooks misere er like endeløse som skandalene. I en fersk artikkel fra Wired hevdes det at hovedproblemet, tross alt, er internt, ikke eksternt. Poenget illustreres ved avskjedsbrevet en tidligere mellomleder, i erkjennelsen av at Facebook ikke «gir en stemme til de stemmeløse, men bidrar til å forsterke de samme ulikhetene online som finnes offline».

Dessverre, for Google, er det mange som husker selskapets opprinnelige motto «Do no evil».

Når 700 ansatte skriver under på en protest mot Googles planer om å gå inn i Kina igjen, åtte år etter at de trakk seg ut, med en sensurert versjon av søkemotoren, går saken selvfølgelig viralt. Anklagene om sviktende etikk rettes mot toppen. Der står Sundar Pichai, mannen som unnlot å møte i den siste høringen i Kongressen. Der stilte både Sheryl Sandberg og Twitters Jack Dorsey. En tom stol ble satt ut for Google. I etterkant skal Pichai ifølge The Information ha måttet gå kanossagang mellom representantene for å understreke at han tar politikerne alvorlig. Den tomme stolen fikk nok likevel sagt mest.

Noen uker før dette forlot Google-ansatte over hele verden arbeidsplassene i protest mot at Google i mange år har fortsatt å betale store summer til en tidligere leder som måtte forlate selskapet på grunn av seksuell trakassering.

Google ille, Facebook verre

For Google er det til overmål et problem at Facebook for tiden er verre. Begge tilhører de såkalte Fang-selskapene og kobles derfor naturlig sammen. Og giganten over dem alle, Amazon, anklages for underbetaling av sine ansatte og utnyttelse av samfunnets infrastruktur til egen profitt. Der protesterte de ansatte tidligere i år mot at Amazons data for ansiktsgjenkjenning ble delt med politiet for å forenkle deportasjoner av ulovlige immigranter.

Stadig flere sammenligner nå utfordringene fra global teknologi med tobakk. Det hevdes at programmerere ikke lenger ønsker å arbeide for selskapene. I den andre enden finner man kritikerne som mener at sosiale medier er som å røyke og derfor burde selskapene reguleres som tobakksindustrien.

Når evnen eller viljen til å rette opp svikter, må politikerne komme på banen. Alle løsninger ligger nå på bordet; bøter, reguleringer og oppsplitting. For alle selskaper som holder orden på etikken, kan de globale Fang-selskapene få uheldige ringvirkninger. Politisk regulering kan komme til å ramme andre enn dem som burde ryddet opp for lengst. Også fordi det gjerne er lettere å regulere nasjonale selskaper enn globale teknologigiganter.

Les også: