Kort sagt, tirsdag 11. desember

  • Debattredaksjonen

Tre innlegg i debatten om hjemmefronten og jødene. En lege skriver om sykmelding. Og helseministeren og eldreministeren mener helse- og omsorgstjenesten må lære av alvorlige hendelser. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Unødvendig av Tor Bomann-Larsen

I en balansert og god kronikk i Aftenposten 1. desember gir Tor Bomann-Larsen eksempler på «sminking» av narrativet om nordmenns innsats under siste verdenskrig. Ett av eksemplene skurrer. Henvisningen til «unge skiløpere som skulle redde verden» i denne sammenheng, er både nedlatende og uriktig.

Nedlatende, fordi de norske kommandosoldatene, tungtvannssabotørene, gjennomførte en nærmest utrolig bragd i februar/mars 1943. De allierte trodde på dette tidspunkt at Nazi-Tyskland utviklet en atombombe med tungtvann som nødvendig ingrediens. Et britisk kommandoraid endte i katastrofe og senere amerikansk bombetokt resulterte kun i sivile tap.

Uriktig, fordi operasjonen ble ledet av Joachim H. Rønneberg, en person som fremstår som den rake motsetning til dem som kan sies å ha fått vel mye oppmerksomhet i den historiefortelling som nå får kritikk.

Rønneberg sluttet i Forsvaret etter fredsslutningen og var taus om sin innsats. Til familie og venner sa han at ingen skulle kunne si at han dro fordel av det han gjorde under krigen.

Oddmund H. Hammerstad, Oslo


Sunde og jødene: Enøyd historieskriving

Professor Terje Halvorsen skriver 6. desember at jeg i min kronikk bebreider Marte Michelet for «taushet» om Asbjørn Sunde og hans organisasjon. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg bebreider henne for å være ensidig i sin fremstilling av en kompleks historisk virkelighet. Tausheten om Sunde er et eksempel. Dette er uheldig, ettersom Michelet løfter frem sider ved fortidens Norge som vi trenger å snakke om.

Ifølge Michelet var situasjonen høsten 1942 så prekær at alle tilgjengelige ressurser burde ha vært satt inn på å redde jødene. I 2018 er det lett å være enig i dette. Burde ikke da også Sunde og hans medarbeidere ha trått til, uavhengig av om Komorgs fluktapparat allerede var på saken?

La oss anta at Sunde med god samvittighet kunne konsentrere seg om aktiv sabotasje. Hvorfor kritiseres Gunnar Sønsteby for å ha tenkt likedan? Hans utsagn til Ragnar Ulstein, «Vi skulle slåss. Vi skulle ikke hjelpe folk», står igjen som et uttrykk for hjemmefrontens utillatelige passivitet. Hvis Michelet mener at Sønsteby gjorde feil, burde hun også ha stilt spørsmål ved Sundes prioriteringer.
Bomann-Larsen skriver at etterpåklokskap er å foretrekke fremfor etterpådumskap.

Jeg mener vi bør unngå begge deler. Det hjelper lite å innta nye perspektiver på krigen dersom vi forblir like enøyde som tidligere generasjoner.

Bjørn Godøy, forfatter og historiker


Menneskesmuglere?

Marte Michelet skriver 2. desember at drosjesjåførene i jødetransporten «i moderne termer ville ha blitt karakterisert som menneskesmuglere». Ordet «menneskesmugler» brukes i vår tid i hovedsak om svært kyniske profitører.

Drosjesjåførene kan fortjene en så negativ betegnelse hvis de selv tilbød å transportere i den hensikt å tjene penger, og i verste fall ville ende i fengsel, men ikke hvis de sa ja til andres anmodninger om hjelp, men krevde solid kompensasjon for å risikere eget liv.

De fremlagte sitatene klargjør ikke i hvilken grad det ene og det andre var tilfellet. Det er ikke tillitvekkende at Michelet, i stedet for å erkjenne bevisbildets uklarhet, prøver å vinne diskusjonen med ladet ordbruk.

Erik Nord, Kringsjå, Oslo


Trolig ikke rett til sykmelding

Abid Raja var sykmeldt fra Stortinget noen dager. Han har vært åpen om legens vurdering som ga ham sykmeldingen. Legen anbefalte ham å ta noen dager fri etter lengre tids belastning.

Folketrygdlovens § 8–4 første ledd lyder; «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade». Hvis du er trøtt, søvnløs, frustrert, urettferdig behandlet eller sliten, så gir det deg ikke rett til sykmelding. Loven gir ikke engang adgang til å sykmelde i forebyggende hensikt. Lovens ordlyd står altså i skarp kontrast til dagens praksis.
Jeg tror mange praktiserende leger likevel kjenner seg igjen i vurderingen til Abid Rajas lege. Hun virker å være en empatisk og god lege for sine pasienter, og Raja fikk noen dager fri som han trengte. Sykmeldingen er sannsynligvis likevel ikke i tråd med loven.

I en tid hvor man leter med lys og lykte etter måter å beholde folk i arbeid på, så står Folketrygdlovens § 8.4 midt blant oss, men ingen forholder seg til den. Det er påfallende. I sin ordlyd gir loven et inntektsvern til de som virkelig trenger det, mens de øvrige må finne andre løsninger. Er det ikke omtrent slik vi ønsker oss det?

Abid Rajas sykmelding er enda en anledning til å peke på det faktum at loven som regulerer sykepengeordningen allerede er stram så det holder. Eksempelet viser også at om empatiske, gode leger skal endre sin praksis så er det nødvendig med tydelige myndighetskrav. Det krever at loven håndheves.

Bjørn B. Hansen, lege


Vi skal lære av feil

Helse- og omsorgstjenesten må lære av alvorlige hendelser. Derfor har vi tatt grep på flere områder.

Kjersti Toppe (Sp) hevdet i Aftenposten 5. desember at avviklingen av meldeordningen truer pasientsikkerheten.
Vi foreslår å avvikle meldeordningen fordi vi heller vil bruke ressursene på å utvide dagens varselsordning. I dag er det sykehusene som har plikt til å varsle Helsetilsynet om alvorlige hendelser. Nå får også kommuner og private aktører denne plikten.

Vi stiller klare krav om at alle ledere skal ha oversikt over risiko for svikt i egen virksomhet og ta grep for å redusere denne risikoen.

Kvalitet og pasientsikkerhet blir tatt opp jevnlig styringsdialogen med de regionale helseforetakene. Vi tar opp pasientsikkerhet i en fast årlig melding til Stortinget for å få oppmerksomhet og debatt om dette viktige temaet. I tillegg er prosjektet «én vei inn» i gang. Formålet er at helsepersonell og virksomheter enkelt skal kunne melde hendelser ett sted, og bidra til flere meldinger og mindre underrapportering.

Vi har også fått på plass en egen uavhengig undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten som skal gå gjennom alvorlige hendelser.

Bent Høie, helseminister (H), og Åse Michaelsen, eldre- og folkehelseminister (Frp)