Debatt

Elektrosjokk må alltid være frivillig | Tor Levin Hofgaard

  • Tor Levin Hofgaard
    president i Norsk psykologforening

Norske helsemyndigheter har likevel akseptert at elektrosjokk kan gis på grunnlag av nødrett, det vil si uten pasientens samtykke, i en akutt situasjon. Dette er vi i Psykologforeningen skeptiske til, skriver Tor Levin Hofgaard. Shutterstock/NTB scanpix

Tillater vi elektrosjokk med hjemmel i nødrett, risikerer vi å krenke grunnleggende menneskerettigheter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

FNs menneskerettighetskomité kritiserer Norge for bruk av elektrokonvulsiv terapi, ECT (Aftenposten 6. april). Bakgrunnen er at ECT regnes for å være en svært inngripende behandlingsmetode.

En tvangsmessig gjennomføring av slik behandling kan virke skremmende og nedverdigende både på pasienter og pårørende.

Les om FNs kritikk her:

Les også

Bruk av strømbehandling mot depresjon får FN til å kritisere Norge

Tydeligere rutiner ved bruk av nødrett

Bruk av ECT er omstridt, ikke minst på grunn av usikkerhet knyttet til omfanget av bivirkninger, eksempelvis vedvarende hukommelsestap.

Det er en av grunnene til at ECT som hovedregel kun gis på grunnlag av pasientens informerte samtykke. Norske helsemyndigheter har likevel akseptert at ECT kan gis på grunnlag av nødrett i en akutt situasjon uten pasientens
samtykke. Dette er vi i Psykologforeningen skeptiske til.

Og vi har en tydelig forventning om at Tvangslovutvalget skal redegjør for om ECT uten forankring i lovverket, fortsatt skal være mulig.

Ved bruk av nødrett mister pasienter mange av rettssikkerhetsgarantiene han/hun normalt ville hatt ved behandling uten samtykke etter reglene i psykisk helsevernloven.

Sivilombudsmannen har dokumentert flere tilfeller der helseforetakene ikke har vurdert godt nok om vilkårene for nødrett har vært oppfylt.

Med bakgrunn både i FNs og Sivilombudsmannens bekymring, etterlyser vi tydeligere signaler fra helsemyndighetene om hvordan helseforetakene skal forvalte nødretten ved bruk av ECT.

I dag er omfanget ukjent. Vi etterspør tydeligere rutiner for rapportering både av hvor ofte nødrettshjemmelen blir tatt i bruk og hvilke vurderinger som ligger til grunn.

Les også

Kunnskapshull om elektrosjokk

Frivillig informert samtykke

Informert samtykke er i stigende grad blitt et virkemiddel for å øke rettssikkerheten i psykisk helsevern. Informert samtykke innebærer at pasienten er i stand til å forstå innholdet i informasjonen og dermed er i stand til å foreta et selvstendig valg.

For å sikre et frivillig informert samtykke, er det viktig at bruker og pårørende får balansert informasjon om ECT som metode, blant annet om virkninger og bivirkninger.

Behandlere står i en sterk påvirkningsposisjon i møte med pasient og pårørende. Det kan være utfordrende for pasient og pårørende å stå imot. Et tiltak som kan styrke pasientens rettssikkerhet er en ordning med beslutningsstøtte. Slik støtte kan eksempelvis gis gjennom en «bruker- støtter-bruker» – ordning, eller ved bistand fra pasientombud. Det sentrale er at man tar høyde for avhengighets- og maktforholdet mellom pasient og behandler og tilrettelegger for et reelt fritt og informert samtykke.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sivilombudsmannen
  2. Psykisk helsevern
  3. Psykiatri

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Elektrosjokk under tvang bør få hjemmel i Lov om psykisk helsevern

  2. DEBATT

    Vi vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika

  3. NORGE

    Dette får Norge kritikk på av FN: Sender strøm gjennom folk uten lov

  4. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger

  5. DEBATT

    Helsedirektoratet saboterer Sivilombudsmannen

  6. DEBATT

    Elektrosjokk som nødrett | Fred Heggen