Debatt

Noe er i ferd med å skje med serielitteraturen, Salmund Kyvik! | Frid Ingulstad

  • Frid Ingulstad
    Frid Ingulstad
    Forfatter

Foto: Dan P. Neegaard

For noen år siden ville ikke bibliotekene ha romanserier, men nå mener de noe helt annet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg leste med stor interesse din artikkel i Aftenposten lørdag: «Jeg skammer meg ikke. Jeg skriver serieromaner og er stolt av det.»
Jeg skriver også serieromaner og er stolt av det. Samtidig har jeg i alle år gått med et lite mindreverdskompleks på grunn av avisenes og Forfatterforeningens syn på serielitteraturen.

Men noe er i ferd med å skje. For noen år siden ville ikke bibliotekene ha romanserier, men nå mener de noe helt annet. Stadig blir jeg bedt av et eller annet bibliotek om å holde foredrag, og folk strømmer til. Senest denne uken fikk jeg vite at min siste bok i serien Sønnavind lå på annen plass på 10 på topp (som gjelder alle slags bøker) i det distriktet.

Æresbevisninger og oppslutning

I fjor ble jeg tildelt Kongens fortjenstmedalje for «å spre leseglede og formidle Norges historie». Noen måneder tidligere fikk jeg tildelt Oslo Byes ærespris «Bypatrioten». I 2017 fikk jeg Riksmålsforbundets ærespris og brev fra statsminister Erna Solberg der det blant annet står: «først og fremst for din språkføring» og i 2009 fikk jeg Oslo Bys kunstnerpris for min middelalderserie «Ingebjørg Olavsdatter», samt Sagenes kulturpris.

Les også

Margit Sandemo (1924–2018) fikk hundretusener til å elske å lese bøker | Knut Olav Åmås

Helt siden jeg begynte på min serie «Sønnavind» med handlingen lagt til livet ved Akerselva for ca. 100 år siden, har jeg holdt «vandringer i Elises fotspor». Det første året kom 30 lesere, noen år senere kom 1000, og det var slett ikke bare kvinner. Jeg får stadig henvendelser også fra mannlige lesere, særlig eldre som kjenner til det jeg skriver om. For meg har det viktigste vært å identifisere meg med mennesker som levde i en annen tid, beskrive deres tanker og følelser.

Jeg tror at historie er viktig for å forstå den tid vi selv lever i, og jeg tror at vi blir mer engasjert i historie ved å leve oss inn i enkeltskjebner. Jeg er nøye med at det historiske skal være korrekt og har en historiker som konsulent.

Frid Ingulstad har i mange år ledet vandringer langs Akerselva i romanfiguren Elises fotspor. Foto: Rolf Øhman

Mindreverdskompleks hos nordmenn

Jeg har spekulert mye på dette du skriver om og ser på det som et slags mindreverdskompleks hos nordmenn. I andre land blir bøkene vurdert etter hvor gode de er og ikke puttet i bås. Jeg tror nok at de fargerike omslagene har hatt noe å si i negativ retning. Kanskje også at bøkene er billigere og ikke har stiv perm.

Nå som man går mer og mer over til lydbøker, tror jeg at noe av dette åndssnobberiet vil forsvinne. For det er akkurat det det er: åndssnobberi. En gang ringte jeg formannen i Forfatterforeningen og spurte hvorfor jeg hadde fått avslag. Det sto nemlig ingen begrunnelse i brevet. Da fikk jeg til svar: «Du må vise deg litt mer, Frid».

Nå har jeg et håp om at vårt nye Forfatterforbund også bidrar til at dette endrer seg, Salmund Kyvik, og at vi begge kan fortsette å være stolte over å skrive serieromaner som gir kunnskap, underholdning og leseglede. Det er vel ingen som skammer seg over å ha sett en TV-serie. Hva er forskjellen?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Litteratur
  2. Underholdning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forskjellsbehandlingen av serieforfattere er blodig urettferdig

  2. KRONIKK

    Nei, jeg skammer meg ikke. Jeg skriver serieromaner – og er stolt av det.

  3. DEBATT

    Unger leser bøkene mine i filler, men inntekten min går nedover. På tide med et forfatteropprør!

  4. DEBATT

    Samehets og forakt er farlig. Men det er mytebygging også. Hvorfor roper ingen varsko?

  5. DEBATT

    Alt han rørte ved, vitner om en mesters hånd

  6. DEBATT

    På listene over de mest solgte barne- og ungdomsbøkene de siste årene vrimler det av menn