Debatt

Kort sagt, fredag 15. februar

  • Debattredaksjonen

Svar på kritikk av voldtektshumor i NRK. Tiltak mot mobbing etterlyses. E-lydbøker til utlån i bibliotekene. Dette er er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK: Ikke meningen å bagatellisere voldtekt

Den kritikerroste serien Magnus bagatelliserer voldtekt av menn, skriver representanter for Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom i Aftenposten 13. februar.

Det er selvsagt ikke meningen å bagatellisere voldtekt, og vi er fullt klar over at dette er et stort samfunnsproblem. Dette er ikke ment som forsvar for- eller likegyldighet til overgrep, men noen ganger må også alvorlige problemer kunne tas inn i en humorkontekst. At det skapes debatt rundt vanskelig temaer, er en bra ting. Og i denne serien har vi flere vanskelige temaer som flettes inn i historien.

Så er jo Magnus en ren fiksjonsserie og i tillegg klassifisert som en overnaturlig science fiction-komedie. Det betyr at serien tar utgangspunkt i et oppdiktet univers med ting som ikke eksisterer i vår verden, som gnomer og troll.

Man må derfor sette denne scenen i sammenheng med seriens absurde univers. Når mytologiske vesener voldtar en person, må det leses inn i denne konteksten. Karakterene som kommenterer det som skjer, sier at de ikke blander seg borti de underjordiske. Det er et gjennomgangstema i serien at de overnaturlige vesenene er farlige og uberegnelige.

Det er viktig og nyttig for oss som lager humor, å få tilbakemeldinger på hvordan det vi sender, blir oppfattet. Vi setter pris på at dere i Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom tar dere tid til å skrive dette. Så har vi tatt til etterretning ønsket om å heve anbefalt aldersgrense for denne serien og hever den til 15 år.

Christina Rezk Resar, redaksjonssjef humor, NRK

Mobbingen fortsetter

Elevundersøkelsen 2018 viser at ca. 50.000 barn og ungdom regelmessig utsettes for mobbing. Samme tema sto i Aftenposten i september 2014: Nærmere 40.000 norske skolebarn mobbes daglig. På fire år har antallet mobbede barn økt med 10.000! Det er åpenbart noe vi ikke forstår.

Diverse tiltak og antimobbeprogram har kommet og gått. Det gjør fremdeles vondt. Ingenting har hjulpet. Mobbingen bare fortsetter. På lederplass i Aftenposten 28. november i fjor sto det at den viktigste kampen mot mobbing foregår i skolen. Gjør den det?

I nyttårstalen til statsminister Erna Solberg kjente jeg ikke bare et gufs fra fortiden, men jeg fikk også en bekreftelse på at dagens politikere har like liten kunnskap om mennesket som filosofene Platon og Aristoteles hadde (f.Kr.). På den tiden skulle man heller ikke ta vare på det lille barnets egenart. Målet var å få et produktivt individ i statens tjeneste!

Først når vi erkjenner sammenheng, blir det innlysende at barn oppvokst i trygghet og kjærlighet de første, grunnleggende årene i livet, blir modne ansvarsbevisste medmennesker, som forstår helheten. De vil ta vare på, ikke ødelegge liv.

Anette Morén, psykiatrisk sykepleier og gestaltterapeut

Det haster med lydbøker i biblioteket!

På vegne av den norske befolkning som besøker folkebibliotekene 24 millioner ganger i året, setter Norsk bibliotekforening stor pris på at kulturministeren så tydelig har tatt bibliotekets side når Forleggerforeningen ikke vil selge e-lydbøker til bibliotekene. Vårt spørsmål er: Hvilke virkemidler vil hun ta i bruk for å få fart i forhandlingene?

Norsk bibliotekforening mener at leserne selv skal kunne velge hvordan de vil lese en bok. Da må forlagene ha en plikt til å selge bøker i alle formater dersom de ønsker å dra nytte av offentlig støtte på et av formatene. Derfor bør for eksempel momsfritak på papir- eller e-boken være knyttet til at de også vil selge den som lydbok til biblioteket. Etter vår mening har kulturministeren en rekke verktøy i sin verktøykasse som hun gjerne kan true med å ta i bruk om forlagene fortsatt holder seg unna forhandlingsbordet.

Bokbransjen og forleggerforeningen nyter godt av en rekke statlige ordninger for å skjerme norskproduserte bøker. Det er bra, men det er rimelig å kreve noe tilbake. Utlån ved norske folkebibliotek er viktig for å fremme leseferdigheter og er et viktig folkeopplysningsarbeid. I dette formidlingsarbeidet trenger vi alle formater. Dersom bibliotekene skal leve og blomstre, må det gjøres noe nå!

Lars Egeland, nestleder, Norsk bibliotekforening

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Mobbing
  2. Humor
  3. Overgrep
  4. Forlagsbransjen
  5. Debatt