Debatt

Kort sagt, tirsdag 9. november

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

ME. Elsparkesykler. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Underlige påstander om ME-pasienter

I en kronikk om ME-pasienter 4. november fremmer Rolf Rønning og Ola Didrik Saugstad en rekke underlige påstander knyttet til de nye britiske Nice-retningslinjene.

De sidestiller ME med kronisk tretthetssyndrom (CFS) uten begrunnelse. Forfatterne nevner ikke at Nice anbefaler at ME/CFS diagnostiseres med kriteriene fra det amerikanske Institute of Medicine (IoM), mens Helsedirektoratets veileder (2015) anbefaler Canada-kriteriene.

IoMs oppgave var å gi råd om hvilke symptomer som burde inngå i sykdomsbeskrivelsen. IoM forholdt seg ikke til årsaker ved ME/CFS, slik forfatterne påstår.

Selv hevder de at ME/CFS er en «biomedisinsk sykdom», altså en rent somatisk sykdom. Da er det underlig at forskerne ikke har funnet en spesifikk diagnostisk test.

Forfatterne fortier at Nice omtaler ME/CFS som en «medical condition» basert på en biopsykososial forståelse, mens «biomedisinsk» utelukker psykiske og sosiale faktorer i årsak, sykdomsutvikling og behandling.

Heldigvis er norsk helsevesen tuftet på den biopsykososiale modellen som inkluderer slike forhold. Helsedirektoratet har bestemt at hjelpen til pasienter med ME/CSF skal være biopsykososial.

Forfatterne påstår at Nice mener at kognitiv adferdsterapi (CBT) er uten effekt eller skadelig. Nice skriver tvert imot at CBT kan være til god hjelp for mange pasienter med ME/CFS.

Nice anbefaler videre at pasientene får utarbeidet individuell plan, og at de får en bred støttebehandling der psykologiske og sosiale faktorer inngår. Gradert treningsterapi anbefales ut fra pasientenes energinivå.

Nice anbefaler (punkt 1.12.15): «Tilby ingen medisiner eller tillegg for å kurere ME/CFS.» Så mye for cellegiftbehandling for ME/CFS.

Forfatterne feirer at noen spesifikke behandlinger ikke anbefales av Nice. Egentlig står de ribbet tilbake, siden Nice sier at det ikke finnes noen kurativ behandling, bare støttebehandling.

Vi venter på at Helsedirektoratet våger å oppdatere retningslinjene sine. Det er på høy tid!

Alv A. Dahl, psykiater


Kollektiv misforståelse

Oslo vokser og er i stadig utvikling, men byens mobilitetsutvikling står bom stille. Vi må ikke behandle ulike transportformer som konkurrenter, men samarbeide om å tilby bedre, mer moderne og mer fleksible løsninger.

Ruter står i fare for å måtte nedskalere tilbudet på grunn av færre reisende. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) rykket derfor onsdag ut og oppfordret flere til å reise kollektivt for å bevare tilbudet. Intensjonen er god, men løsningen hans vil ikke hjelpe noen.

Oslo og kollektivtilbudet vårt kommer ingen vei ved å se på hjemmekontor eller elsparkesykler som trusler. Folks vaner, behov og ønsker utvikler seg. Det gir muligheter, om vi klarer å utnytte dem.

En kartlegging fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at elsparkesyklene stort sett brukes på vei til og fra jobb eller skole. Og grunnen til at tilbudet er så populært, er at det er effektivt, fleksibelt og gøy.

I rapporten står det at «sparkesykkelen inngår som ett av flere transportmidler for over halvparten av våre respondenters siste elsparkesykkelturer».

Dette viser at elsparkesyklene i hovedsak blir brukt i kombinasjon med andre transportalternativer som buss, trikk, T-bane og gange. Elsparkesyklene er ikke kun en konkurrent til byens kollektivtilbud, men et viktig supplement som kan generere mange flere turer.

I høst valgte byrådet i Oslo å innføre en streng antallsbegrensning av byens elsparkesykler, sammen med en rigid sonefordeling. Byrådet har innført et makstak på 8000 utleiesykler i byen, og tilbudet er delt inn i fire statiske soner, uten å ta hensyn til tilbud og etterspørsel. Den nye reguleringen har gjort elsparkesyklene mindre tilgjengelige.

En løsning for å få flere til å velge kollektivt er å løse opp de ytterste sparkesykkelsonene for å gjøre det attraktivt for beboerne i ytre by å benytte kollektivtransport inn til sentrum.

Det vil gjøre det enkelt og raskt for titusenvis av oslofolk i de ytre delene av byen å ta de første eller siste kilometerne fra og til et knutepunkt uten bil eller drosje.

Vi er i en ny normal, en som krever nytenkning og nye løsninger.

Julia Sandstø, kommunikasjonssjef, Tier Norge


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. ME
  3. Elsparkesykler