Debatt

Kjæledyret ditt er ikke bærekraftig

  • Odd Magne Harstad
    Professor emeritus, NMBU
  • Ola Flaten
    Forsker, NIBIO
Det er ikke kjæledyrene selv som lager klimagassene, men produksjonen av fôret de spiser, skriver innleggsforfatterne.

Bør Passopp og Pus bli vegetarianere for å bidra til å redde verden?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lukten av morgenkaffen og lyden av subbende tøfler varsler Pus og Passopp om at det snart er mat å få. De står forventningsfulle og ser på når skålene med våtfôr og pellets endelig havner nede på kjøkkengulvet.

De spiser ivrig, lykkelig uvitende om at deres eksistens ikke er bærekraftig. Det samme gjelder også mest sannsynlig han i tøflene. For kjæledyrenes bidrag til utslipp av klimagasser er ikke med i klimadebatten.

Stort klimaavtrykk

Det er ikke kjæledyrene selv som lager klimagassene, men produksjonen av fôret de spiser. Tørrfôr utgjør det meste av fôret, og klimaavtrykket er globalt omtrent syv ganger alle klimagassutslipp i Norge. I tillegg kommer våtfôr og restemat.

Og det stopper ikke der, for dagens eiere av kjæledyr krever langt mer enn at dyrene bare skal bli mette. Holdet av hund og katt fører med seg mange aktiviteter med klimaavtrykk, som innkjøp av pleieprodukter, utstyr og transport.

Kjæledyrene har unngått kritisk søkelys i klimadebatten, og det mens stadig flere anskaffer seg hund eller katt. I Norge er det 600.000 hunder og 800.000 katter. I verden ca. 470 millioner hunder og 370 millioner katter.

Samme matfatet

Diskusjonen om kjæledyr og miljø handler om mer enn klima. Kjæledyrene og menneskene spiser dels av det samme matfatet og konkurrerer om de samme jordbruksarealene. Globalt legger kjæledyrene beslag på et åkerareal 50 ganger åkerarealet i Norge.

Siden matproduksjonen må fordobles frem til 2050 for å dekke behovet til verdens voksende befolkning, er det et paradoks at stadig mer jordbruksjord blir brukt til å fø kjæledyrene.

Kjæledyrholdet kan gjøres mer bærekraftig. Både størrelsen på dyret og sammensetningen av fôret har betydning. Katt er bedre enn hund, og små hunder bedre enn store.

Bør Pus bli vegetarianer?

Bør Passopp og Pus bli vegetarianere for å bidra til å redde verden? Nei, det gjør situasjonen bare verre. En tredjepart av dagens fôr består av avfallsprodukter fra slakteri- og kjøttindustrien. Disse har få andre anvendelsesområder.

Hunden og katten er kjøttetere og utnytter derfor godt disse avfallsproduktene. Blir kjøttingrediensene i fôret erstattet med matplanter, kommer dette i direkte konkurranse med menneskemat. Kjæledyrene, spesielt katten, kan også bli feilernærte av en vegetardiett.

Avfallsprodukter fra kjøttproduksjon basert på fôrressurser som ikke er menneskemat, er det mest bærekraftige i det lange løp, som storfe, sau og geit, som spiser gress. Men paradoksalt nok er det nettopp rødt kjøtt som blir kritisert mest i klimadebatten.

Dagros kommer nok til å fortsette å være i søkelyset, med kuen må nå få selskap av både Passopp og Pus i debatten om klima, miljø og matsikkerhet.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kjæledyr
  2. Miljø
  3. Dyrevern