Debatt

Kort sagt, onsdag 18. august

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Islam og digitalisering. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Legg debatten om «snikislamisering» i skuffen

Fokus på begreper er en skinnmanøver. Så la oss legge debatten knyttet til ordet «snikislamisering» i en skuff og heller fokusere på fakta. Jeg vil derfor omdøpe definisjonen og beskrive samfunnsutviklingen som en tilpasning til islam.

Muslimer i Norge er ikke ofre. Det finnes ikke et eneste samfunn hvor muslimer gis bedre mulighet til å utøve sin tro på fredelig vis.

Skal dette kunne vedvare, må vi ha et betingelsesløst forhold til likeverd, likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet og personlig frihet. Disse frihetene er ikke etablert ved en tilfeldighet. De er blitt tilkjempet gjennom generasjoner. Og idealister som har kjempet disse frem, har ofte møtt hard motstand, men de er i dag felleseie.

Islam er en selvhevdende og ekspansiv ideologi, og et islam basert på kun en flik av religiøst lovverk er ikke et forbilde for pluralisme, fred eller frihet.

Med dette som bakteppe er det ikke til å undres over at det såkalte Integreringsbarometeret fra 2020 viser at 55 prosent mener at verdiene i islam er uforenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

Dette må ansees å være et lavt tall tatt i betraktning av hva utøvelsen av islam globalt medfører av frihetsberøvelse og menneskelig lidelse. Det er nettopp dette som burde være Nazneen Khan-Østrems fokus og bekymring.

Nasjonalt samhold utestenger ingen, men fellesskap forutsetter felles verdier. Religiøse særkrav splitter, segregerer og skaper avstand.

Filosofen John Locke er kjent for sin påstand om at «din frihet slutter der min begynner». Sitatet er en betimelig påminnelse om at særkrav som forplikter andre, skal avvises. La oss heller gjøre tro til et personlig anliggende. En sak mellom deg og din Gud.

Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant, Frp


Digitalisering og seniorer

Trude Drevland og Line Gaare Paulsen fra Rådet for et aldersvennlig Norge setter digitalisering og eldre på dagsordenen i Aftenposten 15. august. Men «one size fits all» gjelder ikke om vi skal lykkes med at eldre bruker digitale verktøy.

Seniornett er en frivillig organisasjon med formål om å styrke digital kompetanse blant seniorer. Det gjør vi gjennom lokale foreninger og datahjelp-telefonen.

På Seniornetts datahjelp-telefon er det to temaer som flertallet sliter med: E-poster og oppdateringer. Det kreves ingen konsesjon for å levere e-posttjenester, alt er overlatt til «markedet».

Det er vanskelig å bytte leverandør, da må du også bytte e-postadresse. I «gamle dager» måtte vi bytte mobilnummer hvis vi byttet mobiloperatør. Ingen gjorde det. Kanskje må vi eie vår egen e-postadresse, kari.nordmann@norge.no?

Tross nedslående tall om at 600.000 nordmenn ikke er digitale: Veldig mange eldre er digitale. Skal vi sikre at de klarer å holde seg digitale, må vi stille krav til dem som skal levere tjenester at den kan brukes av kundene.

Og det må finnes et telefonnummer du kan ringe, om det ikke er mulig å bruke den digitale løsningen. Personlig kundeservice er dyrt, men om den digitale tjenesten er god, trenger vi ikke ringe firmaet.

Kristin Ruud, generalsekretær i Seniornett


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt