Kort sagt, mandag 20. juni
Stortingets godtgjørelser. Vindkraft. Dette er dagens kortinnlegg!
Stortinget bør vise lønnsmoderasjon nå
Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim mener som Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og KrF at Stortinget bør bevilge seg selv en økning på 7,7 prosent i godtgjøring nå. Det er Arbeiderpartiet uenig i.
Når forskjellene i samfunnet øker, bør Stortinget vise moderasjon for at ikke avstanden mellom politikere og folk ellers øker.
For det andre er det umusikalsk at Stortingets flertall nå vil øke sin egen lønn før utvalget for lederlønninger i staten legger frem sine konklusjoner. Presidentskapet på Stortinget har også iverksatt full gjennomgang av alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter for å styrke tilliten til Stortinget, sikre åpenhet og rydde opp. Dette eksterne utvalget legger frem endelige forslag innen 31. januar 2023.
Ap har hele tiden sagt at vi vil fryse godtgjørelsene til de endelige konklusjonene fra disse utvalgene foreligger. Samtidig kan ikke tiden etter lønnsfrys automatisk tas igjen slik at vi ender opp med en vekst på 7,7 prosent. Tillit bygges gjennom at vi tar kloke beslutninger som er godt faglig utredet og nøye gjennomtenkt.
Kari Henriksen, Stortingets fjerde visepresident (Ap)
Vi må tenke nytt om vind- og solkraft
Våre NTNU-kollegaer besvarer i Aftenposten 13. juni vårt innlegg (5. juni). De mener sol- og vindkraft er helt avgjørende for å nå klimamålene. De skriver at dette ikke handler om akademiske regneøvelser. Det kan vi være enige om, og derfor viser vi til reelle hendelser og situasjoner. Dette er ennå ikke blitt imøtegått.
Skal vi virkelig gjøre oss avhengige av værets variabilitet i en tid preget av klimaendringer og ekstremvær? Den kalde, sol- og vindløse vinterknipen, Dunkelflauten, varte nesten tre uker i 2021. Norge hadde også historisk lave marginer på strøm. Minimumsbidraget fra installert vindkraft i Norge er kun 3 prosent, ifølge historiske data. Vi putter stadig mer uregulerbar energi inn i systemet. Vi gir samtidig ifra oss forsyningssikkerheten.
Det finnes i dag et reservekraftmarked hvor forbrukerne i praksis subsidierer sol og vind, men reservene som trengs for storstilt utbygging av sol og vind, er allerede oppbrukt. Hvor skal de nødvendige reservene komme ifra?
Etter 20 år og over to oljefond med investeringer har den globale andelen av sol og vind nådd kun 3 prosent. Kanskje på tide å tenke nytt?
Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis i energiomforming og elektromagnetisme ved NTNU
Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU
