Kort sagt, onsdag 22. september
Stortingets regler. Kollektivtilbudet utenfor de store byene. Sykehuset på Gaustad. Dette er dagens kortinnlegg.
Stortingets administrasjon som regelgiver og håndhever
Aftenposten har avdekket flere feil og svakheter ved Stortingets regler og håndheving.
I tillegg er det avdekket at enkelte av representantene har utnyttet slike svakheter, samt gitt feilaktige opplysninger. Den mest omtalte er Kristelig Folkepartis leder Kjell Inge Ropstad.
Videre er det avdekket at administrasjonen ikke var kjent med tilhørende skatteregler.
Saken gir grunn til å reise spørsmål om kvaliteten på de regler som administrasjonen gir, og også håndhevingen av disse reglene.
Bør det foretas endringer og eventuelt hvordan? Et alternativ er å overføre denne virksomheten til et eget organ som handler på instruks fra Stortingets administrasjon.
Dette organet kan eventuelt også overta administreringen av tilsvarende ordning for regjeringen ved Statsministerens kontor, slik at man ikke får uønskede forskjeller i regler og håndheving.
Det kan også være en idé å pålegge dette organet å forelegge utkast til regler for Justisdepartementets lovavdeling og eventuelt også Riksrevisjonen. Reglene kan gjerne bli vedtatt av Stortingets administrasjon. Det kan også vurderes å innføre lovbestemmelser som skal hjemle reglene, samt å vedta at reglene er å anse som forskrifter.
Behovet for endring synes absolutt å være til stede.
Brynjar Mørkved, advokat
Alt blir vanskeligere uten bil i distriktene
Siden midt på 80-tallet har min mann og jeg levd et liv uten bil. Vi bor i sentrum av Oslo, men har i 30 år hatt hytte langsmed Bergensbanen, uten bilvei. For å gjøre innkjøp må vi ta toget til Voss.
Langt inn på 2000-tallet fant vi det meste sentralt på Voss. Så begynte butikkene å flytte ut, til flere forskjellige butikksentrene utenfor byen. Dette er ikke på noen måte unikt for Voss. Det gjelder mange, mange steder og byer i hele Skandinavia.
Et par uker før valget uttalte en sentral MDG-politiker at partiets fremste fiende var bilen. Det har aldri vært noe problem for oss å leve uten bil i Oslo. Vi opplever imidlertid at økende miljøbevissthet ikke har gjort det bilfrie livet lettere utenfor de større byene. Lokale busslinjer er mer eller mindre fraværende.
Jeg tror at MDG hadde gjort seg mer relevante for landet utenfor Oslo hvis de hadde tatt opp manglende lokal kollektivtrafikk og kulturen (opprinnelig amerikansk) med store kjøpesentra utenfor byene.
Ann-Gerd Simu, Oslo
Får vi et godt sykehus på Gaustad?
Arkitektene Mette Dan-Weibel og Rolf Erik Wahlstrøm imøtegår 14. september mitt debattinnlegg fra 30. august. Rikshospitalet forutsetter en reguleringsplan som både Riksantikvaren og kommunen vil avvise: Gaustad sykehus, komplett bevart fra 1855 i et åpent kulturlandskap med sikt til fjorden.
Påstanden om at bygninger i parken mellom sykehusene vil virke berikende for begge, er som om høyhus i Slottsparken vil gjøre Slottet og parken mer attraktiv.
Reguleringsplanen viser lave, høye og frittliggende bygg i så bratt terreng at de ikke kan forbindes med kulverter. Den lave takhøyden i Rikshospitalet videreføres i nybyggene. Dette gir dårlige tekniske løsninger for pasientene. Etasjene i høyden blir for små og avsondret til å klare nye behov.
Nybyggene i sør er uten forbindelse til resten av sykehuset på de viktigste etasjene, og trikken og et høyt portrom for ambulanser og turgåere bryter gjennom sykehuset. De ansatte i styrene for Helse sør-øst og Oslo universitetssykehus har stemt imot alle styresaker angående sykehusplanen i tre år.
Alle faggrupper protesterer. Helseberedskapen vi så 22. juli, splittes og brytes ned.
Tor I. Winsnes, sykehusplanlegger
