Ubehagelige spørsmål om dommen mot Breivik popper nå opp

  • Alf Petter Høgberg
    Alf Petter Høgberg
    Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo
Terrordømte Anders Behring Breivik i Skien fengsel første dag av rettssaken i januar der han krevde seg prøveløslatt.

Er saken mot Anders Behring Breivik et bevis på at rettssystemet under ekstrem prøvelse ikke alltid fungerer?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Antydes det i Aftenposten i sin sak 30. januar at Anders Behring Breivik er uskyldig dømt?

Dersom det er riktig, som mange psykiatere nå påstår, at han er psykotisk, og at han også var psykotisk i gjerningsøyeblikket (slik den første sakkyndigrapporten fastslo), foreligger ikke grunnlaget for å straffedømme etter norsk rett.

Men det sitter langt inne å erkjenne dette, ordene gjør liksom vold: I så fall er Breivik uskyldig i den forstand at han mangler skyldevne i strafferettslig forstand.

Og i så fall var dommen mot ham teknisk sett et justismord, ettersom vilkårene for å straffe etter norsk rett ikke var oppfylt. Det lukter i så fall gjenopptagelse og frifinnelse, noe som ikke er enkelt å akseptere.

I så fall kan også erstatningskrav mot Breivik bortfalle, og det kan tvert imot være han som har et erstatningskrav mot den norske stat for manglende adekvat medisinsk behandling mot sin lidelse.

Disse ubehagelige spørsmålene popper nå opp som følge av at man i dommen mot ham fra 2012 fravek alminnelige prinsipper for behandling av tvil knyttet til straffbarhetsvilkåret tilregnelighet. Allerede den gang fremsto dommen som uriktig, og det var muligens bare et spørsmål om tid før dette marerittet ble realitet.

Allerede den gang fremsto dommen som uriktig, og det var muligens bare et spørsmål om tid før dette marerittet ble realitet.

Slik skapte retten et mulig problem. For om ikke psykosen fremsto som åpenbar den gang i 2012, kunne den komme til å gjøre det i fremtiden. Uansett ble normene for behandling av tvil knyttet til skyldevne brutt.

Vanvidd i innhold og form

Det finnes mange andre tegn på psykose enn de som fremkom av Breiviks egen forklaring i denne og tidligere rettsrunder. Mange av Breiviks brev skrevet i fengsel er skannet og publisert på nett. Her er ikke bare vanvidd og galskap hva gjelder innholdet, men også i formen. Breivik lar ofte ikke sjansen til å fylle margene i brevene med tekst gå fra seg. Og han har etterspurt uniformen sin. Han viser til sine følgere, og han truer med demonstrasjoner. Han er villig til å overta makten i Norge og Vesten, og han er villig til å forhandle med Russland og Kina.

Et godt argument?

De aller fleste bedømmelsene av Breiviks mentale tilstand er gjort av den nå pensjonerte psykiateren Randi Rosenqvist. Hennes fremste argument mot psykose er hans funksjonsnivå. Men hvor godt er egentlig dette, og hvor godt er dette argumentet?

John Forbes Nash var paranoid schizofren, men dette hindret ham ikke å motta nobelprisen i økonomi i 1994. Selv om Breivik ikke har mottatt noen nobelpris i økonomi, men tilbringer livet i fengsel for et massedrap uten forståelig begrunnelse eller motiv, har han altså et for høyt funksjonsnivå til å lide av schizofreni.

Møtes med taushet og fortielse?

Det har gått vel med mange av de som har behandlet Breivik på den tilsynelatende riktige måte der og da: Forsvareren i straffesaken, som til tross for den første sakkyndigrapporten hevdet Breivik var tilregnelig, ble kåret til årets navn i norske aviser. Dommeren som snakket skarpt til Breivik og uten å nøle korrigerte ham i straffesaken, og som var med på å oppnevne nye sakkyndige da etter å ha sett den opprinnelige rapporten som konkluderte med psykose, ble utnevnt til dommer i Høyesterett i 2014. Psykiateren som gjennom mange år har undersøkt Breivik og som hele tiden er klar på at det ikke foreligger noen tegn til psykose, ble i 2017 Kommandør av St. Olavs Orden.

Alt dette er vel og bra. Men hva med alle de psykiatere som i Aftenposten hevder at de ser en psykotisk, syk mann som må få behandling. Vil de bli møtt med annet enn taushet og fortielse?

Det har vært hevdet at saken mot Breivik er et bevis på at det norske rettssystemet fungerer. Kanskje er saken det motsatte; et bevis på at systemet under ekstrem prøvelse ikke alltid fungerer? Aftenpostens artikkel 31. januar tyder på det siste.