Smykker er gravd frem i utryddelsesleiren Sobibor. Hva finnes i jordsmonnet i Norge?

  • Irene Levin
    Irene Levin
    Professor emerita, Oslo Met, Storbyuniversitetet
To anheng funnet under utgravinger i utryddelsesleiren Sobibor, sør-øst i Polen. Anhengene viser Moses med de ti bud og jødenes trosartikkel, shemah Israel.

De vakre smykkene kontrasterer de grusomme hendelsene på en hjerteskjærende måte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I forbindelse med holocaustdagen 27. januar i år publiserte den israelske avisen Haaretz et bilde som viste to anheng. De var funnet i utryddelsesleiren Sobibor sørøst i Polen. I debatten om holocaust her hjemme er behovet for tverrfaglighet blitt løftet frem for å belyse flere sider av folkemordet.

I Sobibor har arkeologer i mer enn ti år gravd frem gjenstander eller deler av slike som får meg til å tenke på våre egne leirer fra annen verdenskrig. Hva er gjemt i jordsmonnet rundt leirer som for eksempel Berg og Falstad?

80.000 gjenstander

Utgravingene i Sobibor er organisert av Israeli Antiquities Associations (IAA) og gjøres av israelske, nederlandske og polske arkeologer.

Smykkene ble funnet i nærheten av der kvinnene kledde av seg, før de ble tvunget inn i gasskammeret. I alt er mer enn 80.000 gjenstander løftet opp av bakken.

Til tross for at SS-vaktene ribbet fangene for alt som kunne være av verdi, finnes det fremdeles fysiske vitnesbyrd om drapene – i sanden som dekker leiren.

Kvinnene gravde ikke ned gjenstandene, til det var tiden for knapp, forteller arkeolog Yoram Haimi ved IAA. Men de kan ha skjult en ring eller et anheng i munnen eller i en knyttet hånd, som et siste minne de nektet å gi fra seg.

Noen av disse er nå funnet inne i selve gasskamrene.

Ett av anhengene viser Moses med stentavlene, et annet «Schma Israel» – jødenes trosbekjennelse. Disse smykkene representerer en tusenårig tradisjon av gamle bønner og tro.

Smykkenes opprinnelse er ikke kjent, men antagelig er de håndlagde og fra Øst-Europa. Selv etter 80 år er smykkene fremdeles vakre og fargene klare.

Gasset etter ankomst

Leiren Sobibor ble bygget som del av Aksjon Reinhardt, kodenavnet for nazistenes utryddelsesprosjekt av jøder og romer i perioden 1942–1943.

Sobibor var en av hovedleirene i dette, der de aller fleste fangene ble gasset umiddelbart etter ankomst.

De andre utryddelsesleirene var Chelmno, Treblinka, Belzec, Majdanec og Auschwitz II/Birkenau, der de norske jødene ble drept.

Massedrapene startet for full styrke i Sobibor fra 17. mars 1942. De første transportene med jøder kom fra Polen, Tyskland, Tsjekkoslovakia og Østerrike, men også romer og andre var blant de drepte.

«Fangene kom med tog og ble jaget inn i gasskamrene, som hadde kapasitet til 450 til 500 ofre om gangen», skriver professor Einhart Lorenz i «Veien til holocaust».

En slik prosess tok 20–30 minutter. Å tilintetgjøre en hel togtransport kunne ta to-tre timer.

Skrev kort til slektninger

Senere, fra oktober 1942, var det særlig franske og nederlandske jøder som ble drept i Sobibor.

Ved ankomst ble de nederlandske jødene oppfordret til å skrive et kort til slektninger hjemme om at de hadde ankommet bestemmelsesstedet og hadde det bra.

Slike kort finnes også fra de norske jødene da de ankom Auschwitz II/Birkenau, 3.–4. mars 1943 etter deportasjon med SS Gotenland 25. februar. Kortene var adressert til venner og kjente i Norge og gikk igjennom kontrollen i Berlin en uke etter de selv var drept. Et par slike kort er utstilt i den permanente utstillingen på HL-senteret.

Arkeologene har også gravd frem åtte gasskamre og ni åpne krematorier. Dessuten har de avdekket en flukttunnel, inkludert skjeen fangene brukte til å grave.

Utgravingene har også funnet en gate som nazistene kynisk nok kalte «Himmelstrasse», om den siste veien fangene gikk mot gasskamrene. Her har teamet blant annet dokumentert 450 små deler av en barnevogn. Den tilhørte en kvinne med sitt barn på vei inn i gasskammeret.

Sobibor ble drevet av 32 SS-soldater som arbeidet i to skift. I leieren var det til enhver tid rundt 600 fanger som ble brukt til driften og drapsprosessen. Disse overlevde bare noen måneder på grunn av hardt arbeid og matmangel.

Yad Vashem, Israels Holocaustsenter, oppgir at rundt 250.000 personer ble drept i Sobibor i løpet av det halvannet året leiren var i drift. Mens Washington Memorial Museum opererer med rundt 170.000. Ifølge de nye utgravingene nå utført av AII, anslår de tallet til å være mer i retning av 400.000, men vi kan aldri få et helt korrekt antall, presiserer Haimi.

Flukten fra Sobibor

14. oktober 1943, nøyaktig klokken 16.00, utførte fangene i Sobibor et opprør som ledet til den mest vellykkede flukten fra en utryddelsesleir under annen verdenskrig.

En elektriker blant fangene kuttet telefonledningen og strømmen. I alt drepte fangene 11 SS-soldater og fire ukrainske vakter.

Av de 600 internerte rømte halvparten. 100 ble raskt tatt til fange og drept. Flere sluttet seg til partisanene, og cirka 50 overlevde opprøret (Wikipedia, 9. februar 2022).

«Flukten fra Sobibor» er dokumentert gjennom en film ved samme navn fra 1987. Den fikk to Golden Globe-priser året etter.

Den franske filmskaperen Claude Lanzmann, mest kjent fra storfilmen «Shoah», laget også en film om denne oppstanden (2001). Filmen består av et dybdeintervju med en av de ytterst få overlevende fra flukten, Yehuda Lerner.

Et sterkt vitnesbyrd

Heinrich Himmlers plan var å omgjøre Sobibor fra en utryddelsesleir til en konsentrasjonsleir. Opprøret i oktober 1943 satte en stopper for planene og førte til at leiren ble nedlagt og alle spor slettet. På selve leirområdet ble det bygget skog.

I dag levner disse bitte små gjenstandene et sterkt vitnesbyrd om noe av det dramaet vi bare kan forestille oss foregikk i denne leiren i årene 1942–1943.

De vakre smykkene som nå er gravd frem, kontrasterer de grusomme hendelsene på en hjerteskjærende måte.

Men hva med jordsmonnet i våre egne leirer? Ligger det skjulte historier begravd der? Er dette en oppgave for norske arkeologer?