Dybdelæring er forutsetning for fremtidens skole | Sten Ludvigsen

Når lærere legger til rette for dybdelæring, der tankemåter og metoder er det som gir faglig retning, vil det bli variasjon i hva elevene kan lære i dybden, hva de fordyper seg i og hvordan, skriver professor i pedagogikk, Sten Ludvigsen.

Norsk skole trenger et systematisk, nasjonalt arbeid med fagfornyelse og læreplaner koblet med lærernes utvikling av bedre praksis i klasserom, grupper og den enkelte elev.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stortingsmelding 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse beskriver mange kompetanser som blir sentrale i fremtidens arbeids- og samfunnsliv. Fornyelse av fagene står helt sentralt i beslutningene som er nå er tatt om utviklingen av den norske skolen. Meldingen bygger på en rekke av forslagene som ble utredet i NOU 2014:7 og NOU 2015:8 om fremtidens skole.

Professor Sten Ludvigsen

Behovet for fagfornyelse bygger på analyser av dagens læreplaner, som samlet sett ikke er fornyet på mange år, samt utredninger og forskning om fremtidskompetanser og forskning om læring og undervisning. I forskning og innovasjon skapes ny kunnskap som må gjøres relevant for skolen og elevenes læring.

Les også

Kronikk: Fremtidens skole må ha mer dybdekunnskap og mindre overflatelæring | Torbjørn Røe Isaksen

Les også

Ny kurs i fremtidens skole | Steffen Handal

La meg her fremheve to av sentrale prinsipper for utvelgelse av innhold i skolen:

1. Dybdelæring

Dybdelæring handler om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sine evner til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltagelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang.

Erkjennelse åpner for mer variasjon

Hvorfor er dybdelæring så viktig i vår samtid og i fremtiden? Den teknologiske utvikling i bred forstand gir tilnærmet uendelig tilgang til informasjon. Dette betyr likevel ikke at all kunnskap er «et klikk unna». Å integrere informasjonselementer fra ulike kilder krever erkjennelse og forståelse som det tar tid å oppnå. Å velge ut informasjon og skape sammenheng i ulike informasjonselementer blir derfor en avgjørende kognitiv ferdighet i dagens samfunn. Sagt på en enklere måte; elever bør lære viktige områder i dybden.
Dybdelæring er like viktig for utvikling av læring i alle fag på alle trinn. Å lære og mestre fagenes metoder og tenkemåter er vesentlig for alle fagene i skolen: matematikk og naturfagene, språkfagene, samfunnsfag, de praktiske fagene og de estetiske fagene. Når lærere legger til rette for dybdelæring, der tankemåter og metoder er det som gir faglig retning, vil det bli variasjon i hva elevene kan lære i dybden, hva de fordyper seg i og hvordan.

Dybdelæring er en forutsetning for danning i fagene og som medmenneske i dagens samfunn. Denne kunnskapen må vi ha med når vi skal bygge fremtidens skole.

2. Progresjon

Progresjon er utvikling i elevenes læring over timer – uker og år. Det handler om hvordan elevenes forståelse utvikler seg over tid i forhold til fagenes progresjonsprinsipper. Tydelige beskrivelser av forventet progresjon i læreplanene er avgjørende for å kunne planlegge undervisningsforløp for enkeltelever og for en hel klasse, og for å kunne tilpasse opplæringen til enkeltelevens nivå underveis i læringen.
Dybdelæring og progresjon krever en variert og fleksibel gjennomføring av undervisningen ved at lærerne kan gjøre endringer dersom metodene eller arbeidsmåtene de har valgt, ikke gir ønskede resultater for elevenes læring.
Fra forskningen vet vi at dybdelæring har langvarig effekt og prinsipper for å lære i dybden kan brukes i nye områder og på tvers av fag. Dybdelæring er ikke bare knyttet kognitive ferdigheter, de er også tett sammenknyttet med holdninger og antagelser om hvordan man kan forholde seg til ny kunnskap. Dybdelæring er en forutsetning for danning i fagene og som medmenneske i dagens samfunn. Denne kunnskapen må vi ha med når vi skal bygge fremtidens skole.

Nasjonalt arbeid

Forskning og erfaring viser videre at endringer i praksis skapes på en rekke ulike måter. Å utvikle skolens praksis og elvenes læring er et kontinuerlig arbeid. Mange skoler, skoleledere og skoleeiere arbeider allerede godt med utviklingsprosjekter som bygger på flere av de forslag som nå er vedtatt. På mange skoler er arbeidet med å bygge fremtidens skole allerede i gang. Nå venter det et systematisk nasjonalt arbeid med fagfornyelse og læreplaner koblet med skolens utvikling av praksis. Det er dette som vil skape fremtidens skole i Norge.