Hvite bussene: Da jødene ikke var norske nok
Norske jøder.Tysklandsfangenes moralske dilemmaer og De Hvite Bussene med Folke Bernadotte har vært debattert i Aftenposten i hele høst. Bjørn Egge, Wanda Heger, Odd Kjus, Stig Vanberg og Kristian Ottosen har gått mot den kritiske redegjørelsen "Blind fläck" av den svenske historikeren Ingrid Lomfors hvor hun detroniserer Bernadotte-legenden.Tysklandsfangene har gitt uttrykk for stor takknemlighet for redningen ved De Hvite Bussene blandet med fortvilelse over at andre lands fanger ikke fikk tilbud om redning. Men hvorfor nevnes ikke egne landsmenn som ble nektet å komme med De Hvite Bussene hjem?I Vera Komissars dokumentarbok: "På tross av alt. Julius Paltiel, norsk jøde i Auschwitz" (Aschehoug forlag 1994, nyutsendt på Communicato (pocket) 2004), gis det en sjokkerende beskrivelse av norske jøders fangesituasjon. I tillegg til sult, tørst og sykdom var det slavearbeid, pluss den enorme belastningen å vite at den nærmeste familien var gasset i hjel i Auschwitz-leirens gigantiske dødsmaskin.I krigens sluttfase ble disse forkomne menneskene sendt ut på en vanvittig dødsmarsj. De som overlevde marsjen, ble sendt i kuvogner, uten mat eller drikke, på en flere døgn lang transport til bl.a. Buchenwald. Fem unge, norske jøder hadde overlevd og fikk ved ankomsten til Buchenwald snart kontakt med de norske studentene, som var en privilegert fangegruppe der. Endelig kunne de få mat. De norske studentene delte av de solide matpakkeforsyningene de hadde fått fra Dansk Røde Kors. Denne hjelpen fra medfanger reddet livet til de totalt utsultede unge, norske jødene.Så kom den fantastiske nyheten at alle skandinaviske fanger skulle fraktes med De Hvite Bussene ut av Tyskland! Men de fem norske jødene fikk ikke bli med. I Komissars bok forteller Paltiel: "Aldri, aldri har jeg følt meg så forlatt. Er jeg ikke norsk? Jeg er født i Trondheim, har gått på norsk skole, er norsk statsborger. Hvem er jeg, hvis jeg ikke er norsk?" Han forteller om følelsen av tapt identitet og bunnløs fortvilelse. Ingen var nærmere døden enn "gjenglemte" jøder i en tysk KZ-leir.Ingrid Lomfors skrev i et tidligere innlegg: "Alle kom ikke med". Hun har sørgelig rett. De fem norske jødene måtte ta seg frem til Danmark på egen hånd.
