Det er ikke overraskende at au pair-ordningen legges ned. Men finnes det alternativer?
Mulighetene bør utforskes før vi lukker døren for au pairene.
Tvungen deltid. Plikt til å bo på arbeidsplassen. Oppholdstillatelse som er avhengig av at du har en gyldig arbeidskontrakt. 29. mars ble det klart at regjeringen vil legge ned au pair-ordningen.
Dette er på ingen måte en overraskelse. Forskning og utredninger, blant annet fra oss tre, har lenge dokumentert at ordningen utnyttes til å skaffe billig arbeidskraft, og at sentrale elementer ved selve au pair-ordningen setter au pairene i en svært sårbar situasjon.
Du er ansatt, men skal også være en del av familien. Arbeid og fritid glir over i hverandre, og maktulikheten gjør det vanskelig å sette grenser.
Om du ikke kan flytte rett inn til en ny vertsfamilie, ryker oppholdstillatelsen din. Et tiår med forsøk på å kompensere for dette kan ikke dekke over at de grunnleggende elementene i ordningen er dypt problematiske.
Alternativet er verre
Samtidig synliggjør ordningens popularitet to ting: fattige kvinners (og noen menns) behov for å kunne reise til Norge for å jobbe og mange norske familiers behov for hjelp i hjemmet.
Finnes det noen mer rettferdige alternativer til ordningen?
Ordningen er blitt mye brukt av kvinner som ellers har få muligheter til å komme til Norge. De er hverken flyktninger eller spesialisert arbeidskraft.
Når regjeringen sier at de vil ha skikkelige arbeidsforhold for alle, hjelper det ikke dem, for de kan ikke jobbe i Norge uten au pair-ordningen. Deres alternativ er altså ikke arbeid med ryddige vilkår i Norge, men en tilværelse i et annet land.
Det er grunn til å tro at det kvinnene får i stedet, er dårlig arbeid i hjemlandet eller i land med mindre beskyttelse av både au pairer og arbeidstagere.
Hva med deltidsstudier?
Noen au pairer har allerede en helsefaglig eller annen utdanning fra hjemlandet. De bruker au pair-ordningen for å få godkjent utdanningen sin her og lære seg norsk.
Noen ønsker å ta helsefaglig utdanning i Norge, hvor det er stort behov for arbeidskraft. Studenter fra utlandet har allerede mulighet for å jobbe ved siden av studiene. Barrierene er krav om økonomisk garanti og at du studerer på fulltid.
Hva om man løsner på disse kravene slik at dagens au pairer kan benytte den til å ta en deltidsutdanning?
En slik oppholdstillatelse vil ikke være basert på kontrakten med vertsfamilien. Den gir i større grad enn dagens ordning au pairene et nettverk utover arbeidsgiveren.
Mulighet for en deltidsjobb med husarbeid og barnepass, kanskje med en gratis eller billig hybel, kan være attraktivt for mange parter. Maktulikheten med en slik ordning er mindre, og den ansatte blir beskyttet av større uavhengighet og nettverk.
Utdanning av folk fra lavinntektsland og som selv har begrensede økonomiske ressurser, er en viktig form for bistand. Også dersom de blir i Norge, vil mye penger bli sendt til hjemlandet. Det kan kombineres med arbeidet au pairene i dag utfører, inkludert det å bo i en vertsfamilie for folk som ønsker det, men under helt andre vilkår enn i dag.
Alternativer til au pair-ordningen bør i alle fall utforskes før vi lukker døren helt for au pairene.