Debatt

Slik skal vi løfte ungdommen som står på utsiden | Anniken Hauglie

  • Anniken Hauglie, arbeids- og sosialminister (H)
Nytt toårig opplæringstiltak, økt bruk av lønnstilskudd og arbeid som medisin er blant tiltakene arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie satser på.

73.000 unge under 30 år er hverken i arbeid, utdanning eller opplæring. Her er fire forslag til hvordan vi kan hjelpe dem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Internasjonalt går denne gruppen unge under betegnelsen NEET (Not in Employment, Education or Training). Det er unge som faller mellom alle stoler og som på mange måter står på utsiden av samfunnet. Vår jobb som politikere, er å bidra til å hente dem inn.

I årene 2008-2013, under den rødgrønne regjeringen, steg antall NEET-ungdommer fra 47.000 til 70.000. I dag står 73.000 unge på utsiden. Selv om Høyre/Frp-regjeringen har bidratt til å stanse den negative utviklingen, er tallet altfor høyt.

Enkle løsninger finnes ikke

Det er ikke nok at kurven flater ut. Jeg er ikke fornøyd før pilen peker i nedadgående retning. Vi politikere er kanskje litt for ofte skråsikre i våre forslag til løsninger på komplekse problemer. I spørsmålet om ungt utenforskap innrømmer jeg mer enn gjerne at det ikke finnes enkle løsninger.

  • Ap. og Høyre skylder på hverandre: Antallet unge som faller utenfor arbeidslivet fortsetter å øke

Basert på de siste års erfaringer, mener jeg en helhetlig tilnærming basert på fire pilarer er veien å gå.

Nytt toårig opplæringstiltak

Den første pilaren er skole. Utfordringen er å sørge for at flere ungdommer blir kvalifiserte for et arbeidsmarked som stiller stadig høyere krav til kompetanse. For mange unge dropper ut av videregående skole. De mangler derfor nødvendige kvalifikasjoner og erfaring. Det er grunnen til at Regjeringen innfører livslang rett til videregående opplæring.

Av samme grunn har vi satt i gang et nytt toårig opplæringstiltak, myntet på personer med manglende grunnleggende kvalifikasjoner. Et forsøk med NAV-veiledere i videregående skoler har gitt gode resultater. Målet er å redusere frafall, ved å hjelpe ungdom med sammensatte problemer på et tidlig tidspunkt.

Økt bruk av lønnstilskudd

Den andre pilaren er arbeid. Jeg vil øke bruken av lønnstilskudd, fordi det gjør at flere arbeidsgivere tar sjansen på å ansette unge med hull i CV-en. Fra nyttår innførte Regjeringen aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere, som betyr at unge som mottar sosialhjelp må jobbe for pengene.

Tilbakemeldingene så langt tyder på at tiltaket er en suksess. En ny ungdomsinnsats i NAV rulles også ut. Alle under 30 år som går på NAV skal få et tilbud om arbeid, aktivitet eller utdanning før to måneder er omme.

Tidlig innsats

Den tredje pilaren er tidlig innsats. Med det mener jeg at det offentlige tidligst mulig kompenserer for forskjeller i familiebakgrunn. I skolen betyr det at vi setter inn flere lærere på de laveste trinnene. Det betyr også rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt og gratis kjernetid i barnehage for alle barn fra lavinntektsfamilier fra de er tre år.

En historisk satsing på rusfeltet og psykisk helse innebærer at flere unge får hjelp på et tidlig stadium. Prinsippet er at familienes inntekt ikke skal være avgjørende for hvilke muligheter og utgangspunkt i livet hvert enkelt barn får.

Arbeid som medisin

Den fjerde pilaren er fornying av trygdeordningene. Vi skal gjennomgå inntektssikringsordningene. Regjeringen vil ha trygdeordninger som i større grad bruker arbeid som medisin.

Det skal bli slutt på at unge passivt kan heve trygd, noe den nylig innførte aktivitetsplikten er et eksempel på. I vår legger jeg frem forslag til ny ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP). Det skal bli vanskeligere å komme inn i ordningen og lettere å komme tilbake i jobb.

Her kan du lese mer om unge og utenforskap:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Anniken Hauglie
  2. Nav
  3. Skole og utdanning
  4. Arbeidsledighet