Debatt

Nasjonalkonservatisme i Russlands nye grunnlov | Håvard Bækken

  • Håvard Bækken
    Håvard Bækken
    Seniorforsker, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

En digital skjerm på et shoppingsenter viser den russiske presidenten Vladimir Putin under hans årlige tale til den russiske nasjonalforsamlingen i Moskva i januar. Det ble omtalt som «den mest kaotiske dagen i russisk politikk på flere år». Foto: Evgenia Novozhenina / Reuters / NTB scanpix

Er det egentlig meningsfullt å grunnlovsfeste gudstro eller historiske hendelser? Og hvorfor slikt hastverk?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste uken har Russlands innbyggere stemt over en pakke med endringer i Grunnloven. Verden har i hovedsak lagt merke til én ting ved disse endringene, nemlig at Vladimir Putin vil stå fritt til å stille til valg igjen.

Jeg forstår interessen, for landets politiske system er i stor grad bygget opp rundt denne mannen. Det blir likevel for enkelt å fremstille endringene som et politisk triks. Bak nyhetsbildets fokus på politisk manøvrering finner en viktig symbolsk reorientering sted.

Lite stabil grunnlov

Grunnloven befester Russlands nasjonalkonservative idealer. Regimet erklærer først og fremst hva regimet ikke ønsker å forandre. At Russland nå endrer grunnloven etter 27 år (tidligere endringer har vært rent tekniske), er ikke så underlig.

I 1993 ble dokumentet signert under uhyre kontroversielle omstendigheter. Russlands første president, Boris Jeltsin, valgte å oppløse den folkevalgte forsamlingen med militærmakt. Sentrale opposisjonspolitikere ble arrestert som kuppmakere. Blodet fløt i gatene, og det hersket lite enighet om hvordan fremtiden skulle se ut.

Grunnlover som blir vedtatt under slike omstendigheter, er sjelden stabile over tid.

Institusjoner som svekkes og styrkes

At Putin nå kan sitte ytterligere to perioder ved makten, er ikke det eneste i denne pakken av endringer som vil styrke presidentens makt.

Særlig den nye makten over tilsetting og avsetting av høyesterettsdommere er verdt å merke seg – husk bare hvor viktige amerikanske dommere har vært for å tøyle noen av Trumps villeste forslag. Putins uformelle maktbase kan på sikt bli svekket, og da er det nyttig med lovfestede privilegier.

Samtidig har også parlamentet fått flere verktøy til disposisjon, blant annet knyttet til utnevnelser av både kabinett og dommere.

Håvard Bækken er seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Privat

Ytterligere en endring som har medført en viss diskusjon, er formaliseringen av det såkalte Statsrådet.

Rådet er en av Putins egne oppfinnelser, og vil nå få grunnlovsfestet status og utvidet mandat. Skjønt det fortsatt er noe ullent hvordan rådet vil fungere, har det stort potensial til makt. Noen analytikere har derfor spekulert i hvorvidt det kan være en reserveløsning for Putin hvis presidentstolen blir for varm. I sum blir det institusjonelle grunnlaget for russisk politikk enda mer komplekst.

Seksualitet og nasjonalhistorie regulert i lov

De kanskje mest interessante endringene i Grunnloven vedgår likevel symbolpolitikk.

I dagligtalen forstås symbolpolitikk iblant som tomt for innhold – som bare symbolpolitikk, altså ikke tungtveiende eller forpliktende. Men også symbolpolitikken består av små og store beslutninger, og hva som vektlegges i en grunnlov, er en stor ting.

Etter alt å dømme vil det i Russlands reviderte grunnlov stå at ekteskap er mellom mann og kvinne, at russisk kultur er fundert på gudstro, at forsvarere av Fedrelandet må minnes, og at den «historiske sannhet» skal beskyttes. Det vil også stå at landet ikke kan avgi territorier, inkludert Krim, og at Russland er Sovjetunionens rette arving.

En rekke endringer vil garantere fremtidige myndighetspersoners tett tilknytning til Fedrelandet (og fravær av bånd til utlandet). Staten forplikter seg til å ta vare på den «fellesrussiske kulturelle identiteten» til russere bosatt i utlandet.

Prinsippet om at Grunnloven står over internasjonal rett, ble innført for noen år siden. Det blir nå formalisert.

Les også

Bokanmeldelse: God hjelp til å forstå naboen i øst

«Dette er oss!»

Grunnlovsendringene vil ikke endre Russland over natten, men befeste landets egendefinerte rolle som et nasjonalkonservativt fyrtårn i Europa. At en grunnlov er konservativ, ligger i dens natur, men det bør være unødvendig å nedfelle rådende oppfatninger om samlivsformer og historiske hendelser i en moderne europeisk grunnlov.

Det gjøres imidlertid i samsvar med mange politiske tiltak i Russland den senere tid, hvor både seksualitet og nasjonalhistorie nå er regulert i lovs form. Grunnloven kan dermed ikke reduseres til et teknisk spørsmål, men er også en hjørnestein i regimets symbolpolitikk. Her erklæres høytidelig for både Russland og verden: «Dette er oss!»

For ordens skyld bør det også nevnes at Russland på papiret fortsatt vil være «demokratisk og rettsbasert». Men det russiske folkets bidrag i prosessen har vært beskjedent. De stemmer midt i en nasjonal krisesituasjon, og landet har tatt seg dårlig med tid til diskusjon og høringer. Interessant nok følger avstemmingen heller ikke Grunnlovens egne retningslinjer for nettopp folkeavstemninger. De som er mest kritiske, har snakket om et konstitusjonelt kupp.

Grunn til å være skeptisk

Den folkelige oppslutningen rundt mange av endringene er reell, men ikke overveldende. Det vet vi fra meningsmålinger. Endringene innebærer dessuten flere sosiale garantier og rettigheter, noe mange er opptatt av.

Hva angår den mest omtalte endringen, er nok mange dessuten mindre bekymret for et Russland med en aldrende Putin ved roret enn et Russland uten. Det er likevel grunn til å være skeptisk.

Russland kan selvfølgelig være så formelt demokratisk og rettsbasert det bare vil, men er det egentlig meningsfullt å grunnlovsfeste gudstro eller historiske hendelser i en moderne grunnlov? Og hvorfor slikt hastverk?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Helene Skjeggestad er Aftenpostens korrespondent i Russland.

Følg hverdagen i Moskva på Snapchat: Skjeggesnap

Flere artikler fra Norges nabo i øst:

Les også

  1. Ektemannen brukte 1,5 time på å torturere og hugge av henne begge hendene. Nå er Margarita Gratsjova (27) blitt et symbol i Russland.

  2. Dette er vinnerne og taperne etter 20 år med Vladimir Putin ved makten

  3. Da hun så pensum, ble hun sikker. Barna skal ikke gå på russisk skole.

Les mer om

  1. Russisk politikk
  2. Vladimir Putin
  3. Internasjonal rett