Også personer som ikke er psykotiske, kan begå bestialske drap | Torgalsbøen og Rishovd Rund
Mange har en alternativ virkelighetsforståelse uten å være psykotisk i rettspsykiatrisk forstand. Det kan virke uforståelig for mange.
Mediekritiker Anki Gerhardsen har ofte kloke betraktninger knyttet til saker som skaper samfunnsdebatt. I innlegget i Aftenposten den 26. mai etterlyser hun flere spørsmål fra journalister og andre om Philip Manshaus’ mentale helse. Hun mener det bare er hans forsvarer som har problematisert hans bakgrunn, erfaringer og skyldevne.
Gerhardsen går langt i å antyde at de tre rettsoppnevnte sakkyndige har latt seg påvirke av en advarende pekefinger mot alle som skal forklare, vurdere eller dømme høyreekstreme drapsmenn i Norge. Det er angivelig forutbestemt at alle som ligner Breivik, som dyrker hans tankegods og ugjerninger, skal stilles til ansvar.
Enighet om vurderingen
I motsetning til Gerhardsen mener vi at den mediedebatten som fant sted i tilknytning til den første erklæringen i Breivik-saken, var helt nødvendig for å tvinge frem en endring i rettsvesenets praksis i oppnevnelse av sakkyndige, slik at vurderingene ble sikret et bredt faglig fundament. Å få etablert et system som også sikret psykologisk kompetanse i sakkyndigvurderinger i straffesaker, var svært viktig fordi man ved dette kunne sikre et større faglig og metodisk tilfang.
Derved kan den utfordrende oppgave det er å vurdere premissene
for strafferettslig utilregnelighet, baseres på tverrfaglige vurderinger. Manshaus er vurdert av tre erfarne sakkyndige, to psykiatere og en psykologspesialist. De tre har vært helt enige.
Retten, ikke de sakkyndige, konkluderer
Man må kunne legge til grunn at denne sakkyndige komité har representert et større tilfang av metoder og faglige perspektiver, siden det er benyttet både psykologiske tester (kognitive
evner og personlighet) og psykiatriske screeninginstrumenter.
De sakkyndige er også rekruttert fra ulike fagmiljøer, noe som ytterligere styrker deres legitimitet. Det synes også på sin plass å minne journalister om at det ikke er i sakkyndiges mandat å konkludere med tanke på tilregnelighet. De utreder premissene for om utilregnelighet er til stede, som innebærer å vurdere om det foreligger psykose, sterkt bevissthetstap eller høygradig psykisk utviklingshemning.
Retten dømmer ut fra en helhetsvurdering hvor den sakkyndiges redegjørelse for premissene er en del av dette grunnlaget.
Forsvarer sår tvil om Manshaus’ tilregnelighet: – Han må frifinnes på grunn av den berettigede tvilen om han er tilregnelig
Vanskelig å akseptere fravær av diagnose
Det er mange som har en alternativ virkelighetsforståelse, uten at det vil bli vurdert som psykotisk i rettspsykiatrisk forstand. Dersom man skulle legge en slik vurdering til grunn, ville man måtte vurdere nynazister som psykotiske fordi de føler seg utvalgte og ser på seg selv som overlegne. Det synes for mange å være vanskelig å akseptere at bestialske drap kan begås av mennesker uten noen psykisk lidelse.
Kanskje blir det ekstra uforståelig for folk flest når en drapsmann, som i Manshaus’ tilfelle, ikke får noen diagnose i det hele tatt. For Gerhardsen blir det for enkelt å redusere hans historie til en beretning om internett, selvradikalisering, rasisme og politisk motivert ondskap.
Men det er altså ikke de sakkyndiges oppgave å lete etter et større bilde og alternative forklaringer på hvorfor en person er blitt som han er blitt, selv om det er et spørsmål som opptar mange.
Diagnoser og politikk
At en forsvarer vil søke å unngå fengselsstraff for sin klient, er ikke nytt. Her kan det trekkes en parallell til Knut Hamsun som av rettspsykiaterne ble erklært som å ha «varig svekkede sjelsevner».
I ettertid har dette vært svært omstridt og blitt sett på som en politisk manøver for å redde Hamsun fra fengsel. Selv var han ikke særlig fornøyd med dette stempelet, men han
unngikk fengselsstraff. Er det en videreføring av denne praksis Gerhardsen ønsker?
Vi mener det er en styrking av rettssikkerheten når de sakkyndige ivaretar sitt mandat om å utrede premissene for utilregnelighet. I det ligger at alvorlig psykopatologi hos gjerningsmannen avdekkes når den er til stede, og at gjerningsmannen ikke stemples med en diagnose når det ikke er grunnlag for det. Det må gjelde selv for høyreekstremister.
Høyreekstremisme er ikke psykiatri | Mohammad Usman Rana og Muhammad Saqib Rizwani
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
