Kort sagt, onsdag 3. juni

Pasientjournaler. UD-flytting. ABE-reformen. Demens og kildebehandling. Dette er dagens kortinnlegg!

Svar: Vi vil ha e-helseløsninger!

Hva er det som koster 22 milliarder, men «ingen» vil ha? spør Aftenpostens Joachim Lund i en kommentar. Hans svar på «hva» er Akson, altså prosjektet som skal lede frem til et nytt journalsystem for kommunehelsetjenesten. Men «som ingen vil ha»? Det stemmer ikke.

Vi som snakker på vegne av pasientene som møter et helsevesen som ikke snakker sammen, vil ha dette på plass nå – eller egentlig for lenge siden. Pasienter bør kunne forvente at systemene som skal ta vare på helsen vår, sørger for at nødvendig informasjon er tilgjengelig. Det gjør ikke dagens system.

Å late som det finnes alternativ til Akson nå, blir å villede diskusjonens tilhørere. Dette er det prosjektet det er enighet om å satse på. Det finnes ikke noen tilsvarende. Alternativet til Akson er dagens løsning, med systemer som ikke snakker sammen og lokale løsninger som gjør at tilgang på helseinformasjon er flaksbasert og avhengig av hvor du bor.

Med et bredt spekter av fragmenterte løsninger kommer vi ikke i mål med ønsket om en likeverdig helsetjeneste. Alt er ikke perfekt med forslaget som ligger på bordet. Prislappen kan virke høy. Men ingen har så langt prissatt alternativet.

Diskusjonen må fortsette, men den bør handle om forbedring av det forslaget vi har, ikke spore av til urealistiske alternativer. Det vil bare bety forsinkelse og at vi går motsatt vei fra det målet vi ønsker å nå: Bedre helsetjenester til folk.

Lilly-Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Derfor flytter Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet skal sikre Norges interesser overfor utlandet i samarbeid med andre departementer. Samlokalisering av departementene i det nye regjeringskvartalet vil gjøre dette enklere.

Selv om Victoria terrasse er et praktbygg utvendig, er de ombyggede leilighetene fra slutten av 1800-tallet dårlig egnet som kontorlokaler. Lokalene er vanskelige å sikre, de er lite arealeffektive og har mangelfulle varme- og ventilasjonssystemer. Etter først å ha vurdert en total renovering som ville bli langt dyrere enn å bygge nytt, var derfor Utenriksdepartementet allerede for 20 år siden på utkikk etter nye lokaler.

Den viktigste årsaken til samlokalisering er økt sikkerhet. Nærhet mellom departementene vil også innebære reduserte driftsutgifter. Valget av mer åpne arbeidsplassløsninger, som er vanlig i så vel offentlige som private nye bygg, skal gi økt effektivitet og reduserte kostnader.

Vi er i god dialog med både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Statsbygg om utforming og innredning av nytt bygg. Vi har understreket at det må tas hensyn til erfaringer fra koronapandemien i den videre planleggingen. Helse, miljø og sikkerhet må alltid komme først.

Audun Halvorsen, statssekretær i Utenriksdepartementet (H)

Rektoren må se lenger

Rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder for Universitets- og høgskolerådet, Dag Rune Olsen, tok i Aftenposten til motmæle mot mitt forslag om å doble avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

Jeg er enig i at politikere må prioritere bedre. Skal vi ha råd til gode velferdstjenester i fremtiden må vi gjøre endringer. Men ledere i offentlig sektor må avfinne seg med at ikke alt er som før. Handlingsrommet på budsjettene blir mindre. Mitt forslag betyr ca. en hundredel av budsjettene til de ulike sektorene.

ABE-reformen gir større rom for prioriteringer. Prioriteringer bidrar til 11 måneders studiestøtte, 4000 nye studieplasser til høsten og et forskningsbudsjett økt med 47,4 prosent. Universitets- og høgskolesektoren har hatt realvekst på 17,6 prosent med denne regjeringen.

Men ABE-reformen kan forbedres på tre måter:

1. Tidsbegrensning. ABE kan ikke vare i evighet. Da blir det også forutsigbart.
2. Ha et krav på hvor mye som kuttes i administrasjon relativt til drift. Samtidig er det mulig å tenke annerledes. Det kan hende flere forelesere kan tilrettelegge for undervisning og veilede studenter.
3. Effektiviseringen må synliggjøres.

Politikere skal være beredt til å ta vanskelige avgjørelser, i det ligger det også å ta ansvar for dem. Kritikk for forslag om å bevare velferdsstatens bærekraft, har jeg ingen problemer med å ta imot. Det handler om at fremtidige generasjoner får glede av de velferdsordningene vi har i dag.

Stefan Heggelund, stortingsrepresentant (H)

Min søster ønsket åpenhet

Jeg er søster og verge til hun som ikke visste hvor gammel hun var i episoden av NRK-serien «Helene sjekker inn» som omtales i Berit Støre Brinchmanns innlegg i Aftenposten 14. mai. Min søster husket at hun var født i 1956, men hun trenger tid for å få frem sine svar.

Jeg er skuffet over at en professor og medlem av Rådet for sykepleieetikk ikke sjekker kildene før slike uttalelser trykkes i en landsdekkende avis. De fremstår som objektiv sannhet basert på synsing fra en liten gruppe personer.

Min søster har alltid hatt stor tro på åpenhet. I tidlig stadium av demenssykdommen snakket hun åpent om den til alle hun møtte.

Du skriver at du ønsker at dine pårørende ikke samtykker til filming på dine vegne hvis du skulle komme i en slik situasjon, og du fremsetter dette som en objektiv påstand.

Min søster har alltid ønsket åpenhet om sykdommen. Som hun selv sa, ville hun være med for at omverdenen skulle se hvordan det er å leve med den. Med hennes egne ord: «Jeg vil vise at vi ikke er dumme.»
Det fremstilles som at jeg tar beslutninger som hun kanskje ikke ville tillatt. Men hun valgte selv å stå frem og hadde samtykkekompetanse. Her mener jeg du svikter fullstendig når du ikke tar kontakt med dem det gjelder for å få innblikk i hvilke tanker som ligger bak eksponeringen.

Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest innlegget, er at du og din omgangskrets mener at de med demens har det best og blir minst krenket hvis de gjemmes bort på institusjoner.

Jeg vil også presisere at NRK gjorde grundig forarbeide. Personvernet ble absolutt ivaretatt, og de var svært opptatt av at personene skulle bli fremstilt på en respektfull måte. Vi fikk også se og godkjenne den endelige episoden. Vi ble fulgt opp etter at episoden ble vist, så uttalelsene om NRK er basert på manglende kunnskap om hvordan de jobber.

Solveig Nyrud, pårørende

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter