Debatt

Journalistenes briller | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist

Dersom Donald Trump blir president i november, skal jeg holde kjeft om amerikansk politikk en god stund fremover, skriver Jan Arild Snoen. Foto: Mic Smith AP/NTB Scanpix

De fleste journalister er redelige. Det gjør dem ikke nøytrale.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forrige uke kom den årlige undersøkelsen som lages til Nordiske Mediedager, og som også inneholder et spørsmål om hva journalistene stemmer. Som vanlig viste det en klar overvekt til venstresiden, Venstre og MDG, mens svært få journalister sympatiserer med Frp. Slik har det vært så lenge disse undersøkelsene er tatt opp, men skjevheten er tross alt ikke så stor som i Sverige og Danmark, der venstresiden dominerer nesten totalt. Det er også verdt å huske på at partisympatier ofte er en dårlig indikasjon på standpunkter i enkeltsaker, noe jeg tror at jeg har vist gjennom mine bidrag til Internrevisjonen her i avisen.

Jan Arild Snoen Foto: Ørn E. Borgen

Tok feil av TrumpForrige torsdag kritiserte også Nina Hjerpset-Østlie i denne spalten det norske kommentarkorpset, som ble overrasket over Donald Trumps nominasjonsseier, og mente at dette viser at norske medier er ensrettede og elitistiske. I USA, Norge og verden over har kommentatorer og journalister som dekker omtrent hele det politiske spektret tatt feil, med noen få unntak. Trump-fenomenet bryter rett og slett med det meste av det vi trodde vi visste om amerikanske valg. I etterkant har jeg og andre forsøkt å finne ut av hvorfor vi tok feil.

Les Nina Hjerpset-Østlie :

Les også

Kommentatorene har tatt feil om Donald Trump, men de aner ikke hvorfor

Det var noen på den høyrepopulistiske siden i USA som spådde Trumps seier, men det kan like gjerne være fordi disse ønsket at Trump skulle vinne, enn på bakgrunn av en mer treffsikker analyse. De fleste av disse spådde at Obama ville tape i 2012, og spår at Trump vil slå Clinton i år.

Jeg har skrevet mange lange artikler både om hvorfor Trump ikke bør vinne presidentvalget, og hvorfor det ikke er sannsynligat han vil vinne det. Selv om dette er to ulike spørsmål, som bør være ganske enkelt å skille, kan det altså hende at vi lar våre sympatier og antipatier påvirke hvilket utfall vi tror på.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan dette har skint igjennom i NRKs dekning av valg i Frankrike og Storbritannia. Kanskje det var derfor Dagsrevyen nylig syntes det var opplagt at Obamas støtte ville styrke dem som ønsker at Storbritannia skal forbli i EU. Utviklingen i meningsmålingene etter utspillet tyder på det motsatte.

Vi legger ikke fra oss private meninger

For noen år siden var jeg i radiodebatt med daværende Dagbladet-journalist Eva Bratholm, som forklarte at journalister legger fra seg egne meninger og holdninger når de forlater hjemmet om morgenen. For meg er det åpenbart en illusjon. Det vi tar med oss hjemmefra, påvirker hvilke saker vi finner interessant å dekke, hvilke kilder vi oppsøker og anser troverdige, hvordan vi formulerer problemstillinger og mye annet.

Jeg tror ikke på den nøytrale journalisten, men jeg tror at balanse og saklighet skal tilstrebes, og at dette skjer best dersom vi er klar over hvilke briller vi ser verden med. Ved å erkjenne egne fordommer, kan vi bedre veie opp for dem. Leseren bør legge mer vekt på hvor godt og faktabasert kommentatorene argumenterer, mer enn den konklusjonen vi trekker.

Balanse

Det betyr ikke at journalister hele tiden skal gjøre rede for sitt ståsted. Selv er jeg klart plassert på den liberale høyresiden, andre norske journalister er åpenbart et annet sted, mens for en del er det ikke opplagt hvor de står eller passer inn i et høyre-venstre-bilde. Kanskje er disse også flinkere til å være balanserte, kanskje har de meninger som utfordrer færre.

Det viktigste i journalistikken er at journalistene er redelige og faktabaserte. Men siden vi ikke helt klarer å forholde oss nøytrale, er det et problem dersom for mange har samme briller på. At SV og RV er overrepresentert blant journalistene, gjør ikke så mye, men at det nesten ikke finnes Frp-ere i pressen, gjør at vi mister viktige perspektiver.

Det hadde også vært en fordel om noen Trump-tilhengere skrev om ham i norske aviser. Men dersom de er uetterrettelige og i strid med fakta som kandidaten selv, tviler jeg på at det ville gjøre oss klokere.

Men jeg skal love én ting: Dersom Donald Trump blir president i november, skal jeg holde kjeft om amerikansk politikk en god stund fremover. Inntil «jeg har funnet ut hva i h… som foregår», for å sitere Trumps argument for å forby muslimer å slippe inn i USA.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning |Jan Arild Snoen

  2. Les også

    Hva mediene må lære av Trump | Gjermund Stenberg Eriksen

  3. Les også

    Slik kan Donald Trump bli president

Les mer om

  1. Debatt
  2. Donald Trump
  3. USA

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Falsk balanse svekker Hillary Clinton – og pressen | Gjermund Stenberg Eriksen

  2. DEBATT
    Publisert:

    Norske redaksjoner bør være mer opptatt av Frp-andelen enn av kvinneandelen | Jan Arild Snoen

  3. DEBATT
    Publisert:

    «Mange stoler ikke lenger på de brede hovedstrøms-mediene»

  4. DEBATT
    Publisert:

    Mediene skal være upartiske, ikke et politisk parti med felles blokk mot Trump | Nina Hjerpset-Østlie

  5. DEBATT
    Publisert:

    Medierevisjonen: Mange ønsker bare å fortelle – og høre – den ene delen av historien | Jan Arild Snoen

  6. DEBATT
    Publisert:

    Noen tror journalistenes partipreferanser former mediebildet. Men det er DU som bestemmer | Anki Gerhardsen