Debatt

Å sparke John Bolton er Trumps beste avgjørelse. Verdensfreden kan være reddet. | Fridtjof Lyse Falk

  • Fridtjof Lyse Falk
    Fridtjof Lyse Falk
    Forsker, Weatherhead Center for International Affairs, Harvard University

Det var de nykonservative kreftene, med John Bolton på laget, som trakk USA i retning den katastrofale invasjonen av Irak i 2003. Hans avgang var en gledens dag for freden, skriver artikkelforfatteren. Foto: Pablo Martinez Monsivais / AP

Si hva du vil om Donald Trump, men han har holdt seg til løftet om å ikke trekke USA inn i en ny krig. Sparkingen av John Bolton gjør det mer sannsynlig at Trump vil fortsette å holde sitt løfte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tirsdag 10. september annonserte USAs president Donald Trump via Twitter at han hadde sparket sin nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton.

På samme tid hevdet Bolton at han hadde sagt opp selv. Prosessen rundt avgangen har liten betydning. Resultatet har derimot ringvirkninger verden over, og spesielt i Persiabukta, hvor en storkonflikt med USA, Israel, Saudi-Arabia og deres allierte på den ene siden, og Iran og deres allierte ikke-statlige grupper på den andre siden, nå er mindre sannsynlig.

Les også

Trump sparker USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver

Fridtjof Lyse Falk, forsker ved Harvard Universitys Weatherhead Center for International Affairs.

Den katastrofale invasjonen av Irak

Det var de nykonservative kreftene, med John Bolton på laget, som trakk USA i retning den katastrofale invasjonen av Irak i 2003. Denne krigen som så langt har ført med seg om lag 200.000 sivile dødsfall, IS’ oppstandelse, og som forblir et pengesluk for amerikanske skattebetalere.

Da han forsvant ut av Bush-administrasjonen i 2006 som en representant for en stridslysten utenrikspolitikk, trodde nok de fleste at de hadde sett det siste av Bolton på den politiske hovedarenaen.

Forbauselsen var dermed stor da Trump i april 2018 ansatte Bolton som nasjonal sikkerhetsrådgiver. Med denne utenrikspolitiske hauken som en av Trumps nærmeste rådgivere, mente innflytelsesrike stemmer at sannsynligheten for en ny amerikanskledet krig, denne gangen med Iraks naboer i Iran, hadde steget betraktelig.

  • Les mer om Boltons rolle i denne saken: Beinharde Bolton gir Iran-rådene til Trump

Aggressiv amerikansk tilnærming til Iran

Spesielt prekært så det nemlig ut med tanke på Iran, hvor Bolton hadde lovet at han skulle gjøre sitt for regimeendring. Den nye nasjonale sikkerhetsrådgiveren hadde lenge agitert for å kaste prestestyret i Iran i samarbeid med en obskur og marginalisert iransk motstandsgruppe.

Ni måneder før tiltredelsen som nasjonal sikkerhetsrådgiver skrev Bolton en oppskrift på hvordan Trump kunne motarbeide Iran-avtalen for så å legge ytterligere press på Teheran. Bolton foreslo blant annet å nekte Iran tilgang til havner hos USAs allierte og å aktivt støtte opprørsgrupper innad i Iran, tiltak som utvilsomt ville invitert Teheran til konfrontasjon.

Konfronterende linje

Snart var det ikke bare John Boltons uttalelser og skriverier som ga grobunn for krigsfrykt, men inntrykket av at hans konfronterende linje hadde vunnet innflytelse over Trump, ettersom USA trakk seg fra atomavtalen med Iran og fem andre land i mai 2018.

Temperaturen steg i november 2018 da USA implementerte sin «maksimale presskampanje» mot Iran i form av dyptgående økonomiske sanksjoner.

Ytterligere amerikanske sanksjoner og politiske manøvrer, iranske mottrekk og trolig retaliasjon i Persiabukta i form av tukling med internasjonal skipsfart, fulgte. Dette frem til Trump tidligere i sommer avlyste et amerikansk angrep mot Iran ti minutter før det skulle starte.

Forbauselsen var stor da Trump i april 2018 ansatte John Bolton som nasjonal sikkerhetsrådgiver, skriver artikkelforfatter. Foto: Cliff Owen / AP/NTB scanpix

Forkjærlighet for militærmaktbruk

Det de fleste den gang trodde var nok et bevis på Boltons innflytelse over Trump, kan tvert imot ha vært et vendepunkt i forholdet mellom de to.

Trump innså at Bolton ikke kom til å legge fra seg sin forkjærlighet for militærmaktbruk, mens Bolton skjønte at han ikke kunne overstyre Trumps instinkt for å unngå krig. Siden har det blitt klarere og klarere at Boltons linje har vært på vikende front, og at han den siste tiden har vært tilsidesatt innad i Trump-administrasjonen.

Gjennom forhandlingene mellom USA og Taliban har blant annet USAs sjefforhandler, Zalmay Khalilzad, nektet å dele detaljer om forhandlingene med Bolton, angivelig grunnet Boltons hang til å sabotere diplomatiske prosesser gjennom lekkasjer til pressen.

Marerittscenario

Bolton har først og fremst sett på sin post som en mulighet til å fremme sin egen agenda, heller enn å upartisk legge frem alle tilgjengelige alternativer for sin sjef. Det kunne virke som Boltons konvensjonsbryting nå hadde ført til hans egen utestengelse fra sentrale samtaler i administrasjonen.

På samme tid har vi sett at Trump-administrasjonen har bestemt at den ønsker samtaler med iranerne under FNs generalforsamling i New York i september, et marerittscenario for Bolton.

Vel å merke står disse eventuelle samtalene mer og faller på om det iranske lederskapet ser seg tjent med å snakke med amerikanerne, noe som fort kan slå tilbake innenrikspolitisk i Iran.

Les også

Meninger: Norge må tenke nytt i Persiabukta

En gledens dag for freden

Anerkjennelsen av at Trumps tanker om utenrikspolitikk var inkompatible med Boltons linje, samt Boltons utestenging fra sentrale utenrikspolitiske prosesser, førte i går til viktig endring i Det hvite hus.

På tross av at Trump fortsatt er omringet av Iran-hauker, blant dem utenriksminister Mike Pompeo, Saudi-Arabias sterke mann Mohammed bin Salman og Israels statsminister Benjamin Netanyahu, er den mest aggressive, pro-intervensjonistiske kraften ved Trumps hoff nå ute av spillet.

Selv om Trumps lunefulle natur gir grunn til å betvile ens egen optimisme rundt bedringer i forholdet mellom USA og Iran, gir Boltons sorti håp for alle som ønsker å unngå en storkrig med Persiabukta som episenter. Tirsdag var en gledens dag for freden.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Trump
  3. USA
  4. Iran
  5. Donald Trump
  6. Utenrikspolitikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Han måtte gå etter 519 dager som en av Trumps nærmeste. Nå varsler han store avsløringer om presidenten.

  2. VERDEN

    Trump sparker USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver

  3. VERDEN

    Dommer avviser Trumps forsøk på å stanse John Boltons bok

  4. VERDEN

    Han kalte Ukraina-affæren en narkohandel. Nå er John Bolton tilbake etter Twitter-mysterium.

  5. VERDEN

    Kan det bli et toppmøte mellom Iran- og USA-lederne? Dette sier fagfolkene.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Spørsmålet er om Trump vil lytte til den neste sikkerhetsrådgiveren