I Aftenposten 19. september kommenterer professor emeritus Thomas Thiis-Evensen sykehusplanene i Oslo. De styrker hans bekymring for monumentalbyggenes fremtid i Oslo.
Thiis-Evensen skriver at det fredede Gaustad sykehus nærmest vil bli «skjult og bygget inne – til Riksantikvarens sterke protester». Det er heldigvis galt.
Dialog med Riksantikvaren
I tre år har Helse Sør-Øst RHF (HSØ) og Riksantikvaren (RA) hatt god dialog om Gaustad-planene. RAs skepsis til de første skissene ble tatt til etterretning. Senere har man samarbeidet om å optimalisere prosjektet.
Både det nåværende Rikshospitalet og det fredede, gamle Gaustad sykehus skal bli meningsfylt integrert i det nye sykehuset. Inngangspartiet planlegges flyttet til sørøstsiden. Slik vil det nye sykehuset engasjere det gamle til fortsatt medvirkning – uten at et fredet molekyl røres.
Thiis-Evensens konklusjon om bygningene på Ullevål slutter vi oss til: «Det avgjørende er at de er der.» RA har fredet ni bygninger (også Administrasjonsbygningen med tårnet) og et stort grøntareal i henhold til helsesektorens landsverneplan.
Formålet er å bevare et representativt utvalg bygninger fra sykehusets historie, slik at de danner et samlet kulturmiljø. Selv om Ullevål sykehus planlegges avviklet, vil fredningen sikre at den helsehistoriske tidsdybden i området fortsatt skal kunne erfares.
Fellesskapet skal nettopp ikke påføres det identitetstapet Thiis-Evensen er bekymret for.
Ny kapitler
Thiis-Evensen nevner både brukerinteresser og fellesskapsverdier. Utvikling av hovedstadens sykehus skal primært imøtekomme pasientenes krav til et fremtidsrettet og effektivt tilbud.
I utviklingsplanene tas det samtidig tilbørlig hensyn til helsesektorens viktige historie og kulturminner.
Fortellingen om sykehusfunksjonenes viktighet i det offentlige rom blir ikke borte, men den får nye kapitler.