Helsesektorens kulturarv | Torstein Arisholm

I Aftenposten 19. september kommenterer professor emeritus Thomas Thiis-Evensen sykehusplanene i Oslo. De styrker hans bekymring for monumentalbyggenes fremtid i Oslo.

Thiis-Evensen skriver at det fredede Gaustad sykehus nærmest vil bli «skjult og bygget inne – til Riksantikvarens sterke protester». Det er heldigvis galt.

Dialog med Riksantikvaren

I tre år har Helse Sør-Øst RHF (HSØ) og Riksantikvaren (RA) hatt god dialog om Gaustad-planene. RAs skepsis til de første skissene ble tatt til etterretning. Senere har man samarbeidet om å optimalisere prosjektet.

Både det nåværende Rikshospitalet og det fredede, gamle Gaustad sykehus skal bli meningsfylt integrert i det nye sykehuset. Inngangspartiet planlegges flyttet til sørøstsiden. Slik vil det nye sykehuset engasjere det gamle til fortsatt medvirkning – uten at et fredet molekyl røres.

Thiis-Evensens konklusjon om bygningene på Ullevål slutter vi oss til: «Det avgjørende er at de er der.» RA har fredet ni bygninger (også Administrasjonsbygningen med tårnet) og et stort grøntareal i henhold til helsesektorens landsverneplan.

Formålet er å bevare et representativt utvalg bygninger fra sykehusets historie, slik at de danner et samlet kulturmiljø. Selv om Ullevål sykehus planlegges avviklet, vil fredningen sikre at den helsehistoriske tidsdybden i området fortsatt skal kunne erfares.

Fellesskapet skal nettopp ikke påføres det identitetstapet Thiis-Evensen er bekymret for.

Ny kapitler

Thiis-Evensen nevner både brukerinteresser og fellesskapsverdier. Utvikling av hovedstadens sykehus skal primært imøtekomme pasientenes krav til et fremtidsrettet og effektivt tilbud.

I utviklingsplanene tas det samtidig tilbørlig hensyn til helsesektorens viktige historie og kulturminner.

Fortellingen om sykehusfunksjonenes viktighet i det offentlige rom blir ikke borte, men den får nye kapitler.

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.