Debatt

#Metoo i skolegården: Politikerne må aktivt støtte opp om forskningen

Det er ikke nok å snakke om seksuell trakassering og høste politiske poenger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En av parolene under årets markering av kvinnedagen var: «Jeg går på skole, ikke kall meg hore. Stopp sexismen i skolegården». Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Innlegget er signert av følgende ansatte ved NTNU: Leif Edward Ottesen Kennair, professor, Mons Bendixen, førsteamanuensis, Andrea M. Kessler, stipendiat, Trond Viggo Grøntvedt, postdok.

Mediene har i det siste diskutert to spesifikke forhold ved seksuell trakassering. For det første at man ikke har satt lys på seksuell trakassering blant unge. For det andre: Hva er gutters opplevelser av seksuell trakassering? Dette er en oppdatering og avklaring fra oss som forsker på feltet.

Finnes ikke dokumenterte tiltak

Tiltak mot seksuell trakassering blant unge etterspørres. Politikere forteller at de vet for lite om fenomenet, men sier at det må gjøres mer for å redusere omfanget av seksuell trakassering.

Vi skrev i 2016 en rapport for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet der vi oppsummerte kunnskapen på feltet med utgangspunkt i nordisk og norsk forskning.

Vi så på omfang, årsaker og konsekvenser. Vi så også på forebyggende tiltak nasjonalt og internasjonalt og konkluderte med at det ennå ikke finnes dokumenterte tiltak som effektivt reduserer trakasseringsadferd.

  • Her er innlegget som startet debatten:
Les også

«Billig» og «pulbar» – #metoo kom aldri til skolegården

Noen internasjonale studier viser at tiltak kan gi endring i holdninger til seksuell trakassering. Men i psykologien skiller vi mellom holdninger og adferd, og endring i holdninger vil ofte ikke medføre endring i adferd. For dem som utsettes for seksuell trakassering, er holdningsendring til liten hjelp; det er selve trakasseringsadferden som må endres.

Vi trenger flere studier som følger opp ungdom over tid. Dette vil gi bedre grunnlag for å forstå årsakene bak seksuell trakassering. Det er rasjonelle grunner til dette: Kunnskap om årsak-virkningsmekanismer er nødvendig for å utvikle effektive tiltak.

To hovedkategorier av seksuell trakassering

Det er viktig å vite at seksuell trakassering omfatter en rekke forskjellige former for uønskede seksuelle opplevelser. Man skiller mellom to hovedkategorier:

1. Fiendtlig arbeidsmiljø (for elever vil det være skolemiljøet deres).

2. Det som kalles quid pro quo-trakassering, hvor man utnytter sin posisjon og status for å få sex gjennom press, trusler og løfter. Denne typen har fått mest oppmerksomhet i #Metoo-kampanjen.

Det er den første typen det skjer mest av i skolegården. Det omfatter seksuelt nedsettende bemerkninger om utseende, seksuell adferd («slut shaming»), deling av nakenbilder, homonegative utsagn og ryktespredning.

Uheldig overforenkling

#Metoo-kampanjen har fokusert på et alvorlig og viktig samfunnsproblem.

Kampanjen har samtidig redusert fokuset på de vanligste typene trakassering, som også omfatter jenter som trakasserer jenter, og gutter som trakasserer gutter.

Det er en uheldig overforenkling å tro at seksuell trakassering bare handler om jenter som er ofre for gutters seksuelt grenseoverskridende adferd.

Om man vil redusere omfanget av seksuell trakassering blant unge, er det viktig at man ikke lar seg styre av myter og fordommer.

Vår egen og internasjonal forskning viser at de som utsettes for seksuell trakassering, rapporterer økt forekomst av angst, depresjon og lav selvfølelse. Desto mer trakassering, jo flere psykiske symptomer. De negative konsekvensene synes dessuten å være noe større for jenter enn for gutter.

Det kan være en stor helsegevinst i en effektiv intervensjon mot seksuell trakassering. Det plikter derfor å utvikle effektive tiltak og gjøre noe med problemet.

Finnes ikke lettvinte løsninger

På bakgrunn av vår forskning på risikofaktorer og vår forståelse for mekanismer som ligger til grunn for seksuell trakassering, utvikler vi nå tiltak som skal effektivt redusere denne typen trakasseringsadferd blant unge.

Dette er et samarbeid med Trondheim kommune, som sammen med NTNU finansierer en stipendiat for å utvikle et evidensbasert intervensjonsprogram, altså basert på vitenskapelige metoder.

Dette krever ressurser, og det trengs videre støtte og forskning for å prøve ut programmet i praksis i skoler.

Dersom politikerne ønsker at det utvikles effektive tiltak og relevant kunnskap, må de faktisk aktivt støtte opp om forskningen på seksuell trakassering. Det er ikke nok å snakke om det og høste politiske poenger.

Vi vil imidlertid advare mot å kaste bort penger på ikke-evidensbaserte tiltak.

Det finnes ingen lettvinte løsninger på dette problemet, men det er mulig å utvikle gode forskningsbaserte virkemidler i arbeidet for en bedre hverdag for unge.

Lese mer om samme tema?

  1. Les også

    Jeg er blitt kalt både «fitte» og «hore». Hvem sto bak 80 prosent av kommentarene? Jenter. | Rikke Andersen

  2. Les også

    8. mars-toget: Vill jubel for 14-åringenes oppgjør med sexisme i skolegården

  3. Les også

    «Horete» og «billig». Tre av ti ungdommer har opplevd trakassering.

Les mer om

  1. Seksuell trakassering
  2. Skole
  3. Kvinnedagen (8. mars)

Relevante artikler

  1. SID

    Kjønnene må stå sammen mot trakassering i skolegården

  2. VERDEN

    Kvinner bryter tausheten om seksuell trakassering. Nå er #metoo kommet til Iran.

  3. DEBATT

    Det er ikke sant at gutter bare er sånn

  4. SID

    «Fuckboy» og størrelse på muskler – sexisme i skolen går begge veier

  5. NORGE

    «Gutteklubben Grei», «tampongpatrulje» og «knulle-torsdag»: Dette er saken om ukultur i politiet.

  6. A-MAGASINET

    #Mosquemetoo: På pilegrimsreise til Mekka opplevde de å bli seksuelt trakassert av fremmede menn