Debatt

Test! Test! Test! Og hva det betyr når koronaviruset truer | Pål Gulbrandsen​

  • Pål Gulbrandsen
    Lege

Bare Kina, Sør-Korea og Italia har testet en større andel av befolkningen enn Norge. Det betyr at antall smittede i Norge vil se mer skremmende ut enn i resten av verdens land, skriver Pål Gulbrandsen. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

Det er viktig å forstå at ingen test gir alltid riktig svar. Folk som tror de er friske, kan i realiteten være smittet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pål Gulbrandsen er professor og spesialist i samfunnsmedisin.

Koronaviruset er i omløp. Det dreper mange mennesker, spesielt i aldersgruppen over 80 år. Ingen har svaret på hvilken strategi som vil vise seg å være den beste på lang sikt.

La oss se litt nærmere på en strategi som har vært fremmet med enkle ord fra WHOs generalsekretær, nemlig å teste, å teste, å teste.

Det er noe som er viktig å forstå: Ingen test gir alltid riktig svar.

For det første er det en egenskap ved alt som måles, at en måling kan være forbundet med usikkerhet. Så kan usikkerheten ved testen øke fordi prøvetakingen ikke har vært god nok, eller testen kan ha bli tatt for tidlig eller for sent.

Verdien av testen avhenger også av om man tester alle i en befolkning, eller bare de som er friske og som kan være smittet, eller bare de som er syke, eller de som er så syke at de trenger behandling.

Les også

Fire smittede forteller: – Føler at det begynner å bli tungt å puste

Smittede som tror de er friske

Hvor god en test er til å finne syke, hvis de er syke, kalles sensitivitet. Hvor god en test er til å frikjenne sykdom hos de som faktisk er friske, kalles spesifisitet.

Riktige tall for testen har vært vanskelig å finne, og særlig sensitivitet er trolig forskjellig for tester tatt hos symptomfrie og de som har symptomer. Med utgangspunkt i tall fra VG formiddagen 18. mars, der 21647 er testet og 1478 bekreftet smittet, har jeg med antatt 90 prosent sensitivitet beregnet at 170 smittede har testet negativt.

Det betyr falsk trygghet som kan påvirke atferd. Spesifisiteten er antakelig ekstremt høy, og det betyr at få vil være falsk positive, men det kan forekomme ved testing av store deler av befolkningen.

Så vanskelig er dette.

Endres hele tiden

Og det er før vi bringer på bane det problemet at situasjonen endrer seg hele tiden. For eksempel at folk kan bli smittet straks etter at de er testet.

Det at situasjonen endrer seg, gir et annet problem: Vi kan ikke med særlig sikkerhet beregne hvor dødelig tilstanden er. Bare Kina, Sør-Korea og Italia har testet en større andel av befolkningen enn Norge. Det betyr at antall smittede i Norge vil se mer skremmende ut enn i resten av verdens land.

Og likevel: Antall faktisk smittede er nok en god del høyere enn tallene vi har nå. Det betyr at dødeligheten i Norge pr. i dag må være lavere enn den beregnede 0,3 prosent. Men den vil helt sikkert stige, fordi vi vet at det særlig er etter 10–15 dagers smitte at folk bukker under.

Italia har funnet 52 smittede pr. 100.000 innbyggere og har testet ca. 90 000, hvorav ca. 30.000 er smittet. Det vil si at 33 prosent av de testede er smittet, mot 7 prosent i Norge.

Dette tyder på at Italia har testet kun relativt syke individer, og at de har massevis av smittede innbyggere som ennå ikke er testet. Det betyr at selv i Italia er den egentlige dødeligheten av sykdommen sannsynligvis langt lavere enn 8 prosent (som er beregnet som andelen bekreftet smittede som er døde).

Les også

Debatt: «Korona spør ikke om du er rik eller fattig. Likevel rammer viruset skjevt»

Vår tids største samfunnsutfordring

Det betyr ikke at ikke situasjonen er alvorlig. Det er ingen tvil om at koronavirusets kombinasjon av smittsomhet og dødelighet gjør det til vår tids største samfunnsutfordring.

Politikere og helsearbeidere vil regelmessig stå i dilemmaer. Et dilemma er en valgsituasjon der ingen av løsningene er uten store kostnader.

Mange vil dø. Uhyre mange arbeidsplasser er truet. Vi kan i verste fall få uro og oppstandelse og politisk krise i mange, mange land. Det kan gi konflikter og krig som kan gi langt større skade enn koronaviruset i seg selv. Panikk er det vi trenger minst i en slik situasjon.

Les også

Hvor lenge vil unntakstilstanden vare? Dette sier forskere og erfaringene fra andre land.

Nei, vi har ikke kontroll

Det moderne samfunnet er hektet på å ha kontroll. Vi har ikke det, og slett ikke over et virus.

Derfor må vi lete oss frem til de mest skadebegrensende tiltak under stor usikkerhet og erkjenne og forsone oss med at mange liv vil gå tapt.

Jeg er selv gammel nok til å være nær risikosonen, men ved godt mot.

Det er brukt krigsmetaforer i debatten, noe jeg misliker. Men den som tror krig føres under stor sikkerhet, har ikke opplevd krig. Blücher ble stoppet. Det reddet kongehuset og regjeringen, men ellers lite. Libya ble bombet sønder og sammen og man tenkte seg at endelig skulle de arabiske landene få kjenne på vestlig-inspirert vår. Alle vet hvordan det gikk.

Hverken overmot eller angst er garantier for å velge rett.

Tallene er hentet fra VG Nett, Our World in Data, COVID-19
Science Report: Diagnostics fra National University of Singapore og Worldometer.

Oppdatert 20. mars: Avsnittet under mellomtittelen «Smittede som tror de er friske» er endret fordi det viste seg vanskelig å få riktig sensitivitet og spesifisitet for testen som brukes. Tallene i den første versjonen var trolig misvisende.

  1. Les også

    Kronikk: Hva vet vi om koronavirussykdom hos barn og ungdom? Og hvor farlig er det?

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. OSLOBY

    Blå stenger for kulturarrangementer etter jul

  3. VERDEN

    Pandemiens andre bølge vokser. Her er de dramatiske nyhetene som kom torsdag.

  4. OSLOBY

    Fra torsdag skal alle bruke munnbind på restaurant i Oslo:- Forvirringen er total

  5. NORGE

    Sifo-forsker: – Folkehelseinstituttet bommer med sine råd om vask av munnbind

  6. POLITIKK

    Stortinget strammer inn: Representantene bes bruke munnbind