Debatt

Klimasaken trenger en ny Gro | Agnar Kaarbø

  • Agnar Kaarbø
    Agnar Kaarbø
    Forfatter og foredragsholder

Kan en ung miljøpolitiker lære noe av den unge Gro i møte med verdens klimautfordringer? spør Agnar Kaarbø. Bildet er fra Jotunheimen i 1976, da miljøvernminister Gro Harlem Brundtland var på befaring i Jotunheimen i forbindelse med et omstridt kraftutbyggingsprosjekt. Foto: AFTENPOSTEN

De unge og utålmodige i politikken, som ser klimautfordringen som den viktigste saken, kan hente inspirasjon fra Gros første år.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan en ung miljøpolitiker lære noe av den unge Gro i møte med verdens klimautfordringer? spør Agnar Kaarbø. Bildet er fra Jotunheimen i 1976, under en befaring i forbindelse med et omstridt kraftutbyggingsprosjekt. Foto: Per Svensson AFTENPOSTEN

Klimautfordringene stiller det politiske lederskapet på nye prøver.

Hvor er den uredde og utålmodige politikeren som kan utfordre det etablerte systemet fra innsiden av en regjering – slik ukens 80-årsjubilant Gro Harlem Brundtland gjorde da hun debuterte som ung miljøvernminister i 1974?

Nærliggende å spørre

Historiske paralleller er risikable. Forskjellene i tid og rom gjør at sammenligninger fort halter.

Men når Arbeiderpartiets tidligere statsminister og partileder Gro Harlem Brundtland på lørdag runder 80 år, er det nærliggende å spørre. Kan en ung miljøpolitiker lære noe av den unge Gro i møte med verdens klimautfordringer?

Det var overraskende for alle, også for Gro selv, da hun i august 1974 ble bedt av statsminister Trygve Bratteli om å overta det to år gamle Miljøverndepartementet. Der hadde det allerede vært fire statsråder.

Les også

Landsmoderen Gro Harlem Bruntland er 80-år palmelørdag | Harald Stanghelle

Gro Harlem Brundtland går inn i regjeringen og overtar som miljøvernminister etter Tor Halvorsen. Foto: Svein Hammerstad

Forslaget kom fra kirke- og undervisningsminister Bjartmar Gjerde. Gjerde mente hun kunne fornye en regjering som fortsatt var preget av EF-nederlaget i 1972, og hun kunne fronte Arbeiderpartiet i kampen for selvbestemt abort.

Et eksperiment

Bratteli skal ha sett på utnevnelsen som et eksperiment. Eksperimentet resulterte, blant mye annet, i at Gro ble sittende som statsråd i hele fem år.

To ganger avslo hun å flytte til det som ble ansett som større og viktigere departementer. Hun gikk heller ikke frivillig ut av regjeringen i 1979. Da het det at hun måtte til Stortinget for å få mer parlamentarisk erfaring.

Selv om det altså var abortstriden som brakte Gro inn i politikken, er det interessant å se på hvordan hun løftet miljøsaken opp og frem som ansvarlig statsråd i et ungt departement.

Hun gikk metodisk til verks. Satte seg grundig inn i sakene. La vekt på vitenskap og faglige råd, slik hun var vant til fra studier og arbeidet som samfunnsmedisiner.

I statsrådsperioden tok hun et historisk oppgjør med Arbeiderpartiets kraftsosialister og den omfattende utbyggingen av norske vassdrag. Kampen for å verne vassdragene Veig og Dagali på Hardangervidda skar på brutalt vis gjennom regjeringspartiet.

Motstanden mot Gro var omfattende selv om hun allerede på vårparten i 1975 ble valgt som nestleder i Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiets nestleder og miljøvernminister Gro Harlem Brundtland og statsminister Trygve Bratteli i 1975. Foto: Finn.E. Strømberg / Aftenposten / Scanpix

Sterke motstandere

En av hennes sterkeste motstandere var mannen som brakte henne inn i regjeringen, Bjartmar Gjerde. Han var blitt statsråd med ansvar for energi og oljevirksomhet.

I saken om oljeboring gikk den unge miljøstatsråden ut mot både statsminister og fagstatsråd. Begrunnelsen hennes var at sikkerhetsrisikoen var for høy. Borestart ble utsatt. Verneforslaget for Veig og Dagali ble vedtatt med en stemmes overvekt på et dramatisk møte i Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 1978.

Gro la i denne perioden også grunnlaget for en karriere som internasjonal miljøpolitiker.

Miljøets finansminister

Gro skriver i første bind av selvbiografien om hva hun tenkte i disse årene: «Nå måtte miljøvernet tas på alvor. (…) Jeg ville at partiet skulle vært et grønt parti og at vi ikke skulle nøle med å ta de tunge takene.»

Hun mener politikerne gjorde norsk næringsliv en tjeneste ved å skjerpe miljøprofilen.

«Nye krav til stramme regler omkring utslipp og ressursøkonomi var viktige drivkrefter for å modernisere og skjerpe oppmerksomheten omkring de omstillinger som uansett måtte komme.», skriver hun.

Hun la også vekt på at Miljøverndepartementet skulle være som Finansdepartementet. Se helheten. Selv ville hun være «naturens og miljøets «finansminister»».

Hva med Alta-saken?

Hva så med Gros posisjon under striden om utbyggingen av Altavassdraget? Den mest uforsonlige striden av dem alle.

Der var hun lojal overfor regjeringens utbyggingsvedtak. Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre.

Forfatterne Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene omtalte dette slik i «Makt og mannefall», den stadig leseverdige boken om Gro som kom i 1992: «En forklaring er at hun valgte den saken hvor det var størst mulighet for å vinne. (…) Hun var med andre ord i ferd med å bli en taktisk politiker, ikke bare en engasjert saksforkjemper.»

Dette illustrerer det dilemmaet enhver politiker i posisjon møter, hvordan balansere djerve ambisjoner med det som er realistisk. En politisk leder skal gå foran, men ikke så langt at velgere og partimedlemmer mister vedkommende av syne. Det gjelder å være både ansvarlig og utfordrende. Sosialdemokrater synger gjerne om de rene og ranke, men i politikken er det ikke så enkelt.

Inspirert av Gro

Spørsmålet er om ansvarlighet, nøkternhet, evne til å balansere hensyn, bygge allianser og kompromisser – alt det vi gjerne lovpriser hos en politiker – står i veien for å møte klimautfordringene.

De 25 intellektuelle som skrev en kronikk her i avisen tidligere, kan forstås slik.

Les også

25 kulturpersonligheter og akademikere: Vi støtter skolestreiken

Jeg mener at vi har ikke noe annet valg enn å holde fast på de seige politiske prosessene, slik Gro gjorde gjennom sin karriere. Men de unge og utålmodige i politikken, som ser klimautfordringen som den viktigste saken, kan hente inspirasjon fra Gros første år.

Det var en uredd, målbevisst, systematisk og utholdende politiker som kastet seg inn i politisk arbeid.

Og så kan de lære en annen ting av jubilanten: Viljen til makt. Engasjement er nødvendig, men uten makt blir det ikke gjennomslag.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Samfunnsdebatt
  3. Gro Harlem Brundtland
  4. Miljø

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Landsmoder Gro Harlem Brundtland er 80 år

  2. POLITIKK

    Reiulf Steen i ny bok: Jeg hadde et intimt forhold til Gro Harlem Brundtland. Hun avviser påstanden.

  3. DEBATT

    Vi er motstandere av masseinnvandring fordi vi ser at den er skadelig

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 7. mai

  5. DEBATT

    Politikere som har mistet sine verv etter #metoo, bør ikke komme tilbake

  6. DEBATT

    Rødt senker seg med dette bevisst ned i en moralsk og politisk sørpe