Debatt

Avisene driver språklig sensur av leserinnlegg | Arve Waage

  • Arve Waage
    Nestformann i Bokmålsforbundet og pensjonert advokat

Avisene burde ikke sensurere innsendte leserinnlegg, med mindre det dreier seg om åpenbare skrivefeil, skriver debattanten. Berit Roald / NTB scanpix

Sensuren skjer over alt, enten det er bokmåls- eller nynorskavis, om de skriver moderat eller radikalt språk, og uansett eierskap.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et innlegg i Aftenposten 20. januar kritiserer tidligere leder av Noregs Mållag Ola E. Bø avisen fordi den sensurerer språket i innsendte innlegg.

Han skriver videre: «Det er verdt å merke seg at ingen av de andre Schibsted-avisene driv med språkpolitikk av denne typen». Dette er ikke riktig.

Arve Waage er viseformann i Bokmålsforbundet og pensjonert advokat.

I egenskap av viseformann i Bokmålsforbundet har jeg i en årrekke skrevet et utall innlegg i mange av landets aviser. Språklig sensur av mine leserinnlegg er snarere hovedregelen enn unntagelsen.

Sensuren skjer over alt, enten det er bokmåls- eller nynorskavis, og om de skriver moderat eller radikalt språk, og uansett eierskap.

«Frem» er rettet til «fram»

Bokmålsforbundet kjemper for å fremme moderat bokmål, som er identisk med Aftenpostens språknorm. «Frem» og «fremtiden», som jeg skriver, er blitt rettet til «fram» og «framtida». «Senere» til «seinere» og «deltager» med g til «deltaker» med k.

På ett punkt er jeg imidlertid enig med Bø, avisene burde ikke sensurere innsendte leserinnlegg, med mindre det dreier seg om åpenbare skrivefeil.

Feil at radikalt bokmål er utbredt

Ola E. Bø er ikke bare målmann, han er også samnorskmann. Han hevder at det radikale bokmål er sterkt utbredt. En rekke undersøkelser fra de senere år viser at dette ikke er tilfelle, senest Kjersti Kolas masteroppgave fra 2014. Undersøkelsen bygger på Leksikografisk bokmålskorpus som inneholder over hundre millioner ord fra tekster i mange sjangere.

Undersøkelsen viser at hele 84 prosent av tekstene er skrevet på moderat bokmål. Fortidsformer som «hoppa» og «kasta» (tillatt helt siden 1917), har ifølge Kola bare en bruksfrekvens på mellom 1 og 6 prosent.

For skoleåret 2019–2020 valgte bare 11,8 prosent nynorsk på landsbasis, den laveste andel siden 1910. Enda verre, sett med nynorskøyne, er at over halvparten av nynorskelevene skifter til bokmål i løpet av videregående skole. På universitetene er nynorskandelen ytterligere redusert til kun 3,5 prosent.

  1. Les også

    Helene Uri: Norge har så mange språk. Hva med å lære oss litt flere av dem?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bokmål
  2. Språk
  3. Leserinnlegg
  4. Sensur

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 12. mars

  2. DEBATT

    Kva er grunnen til at Aftenposten praktiserer språkleg tvang?

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 3. mars

  4. SID

    Du kan ikke velge bort nynorsk bare fordi det er vanskelig

  5. VERDEN

    Trump kommer med egen presidentordre om sosiale medier

  6. DEBATT

    En redaktør kan ikke spare seg selv og andre for ubehag