Debatt

Når helsepersonell utgjør en betydelig del av koronasmittede, trengs noe realisme | Bjørg Marit Andersen

  • Bjørg Marit Andersen
    Professor dr. med., tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege ved OUS-Ullevål

En sykepleier tar på seg smittevernutstyr på et sykehus i Schwerin, Tyskland. Jens Buettner / DPA / NTB scanpix

Tilgangen på smittevernutstyr for helsepersonell er for dårlig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved de til nå mest alvorlige koronavirusutbruddene som sars (2003), mers (2012) og det nyeste covid-19, er luftsmitte påvist. Hva som skal være «fornuftige smittevernråd» under en epidemi, er ikke noe allmennlege og forsker Henrik Vogt kan bestemme seg for (Aftenposten 25. mars).

Her er det fakta, bevis, erfaringer og «føre-var-prinsippet» som gjelder. «Evidens» kan ikke benyttes så lenge ikke noe er undersøkt.

Vi kan ikke stoppe en epidemi uten relevant smittevernutstyr og isolasjon. Det kan ta måneder før smittestoff og viktige smitteveier blir kjent og dokumentert, slik som under sarsepidemien.

Manglende luftsmittetiltak i starten av utbruddet førte til at 90 prosent av sarssyke og -døde i denne fasen var helsepersonell. Da utbruddet var over i juni 2003, var 10 prosent av alle pasienter helsepersonell.

Helsepersonell utgjør 10 prosent av smittede

I Norge utgjør nå helsepersonell nesten 10 prosent av alle koronasmittede personer (omtrent som i Kina), og 5–6 prosent av landets helsepersonell sitter i karantene etter eksponering for smitte. Dette sier mye om virusets smittsomhet og indikerer dårlig tilgang på smittevernutstyr.

Den «gjengse oppfatningen» som Vogt påberoper seg, går i virkeligheten ut på at helsepersonell beskyttes med fullt smittevernutstyr: hette, åndedrettsvern/P3-maske, skjerm/briller, smittefrakk/dress og hansker, og at de gjennomgår en grundig opplæring før de slippes løs i isolatarbeid.

Det mener Centers for Disease Control and Prevention (CDC) og European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC). Og smittevernet skal ikke legges på lavere nivå i sykehjem, hjemmesykepleien og primærhelsetjenesten for øvrig. Sykdommen er like alvorlig i alle nivåer av samfunnet.

WHO oppdaterte 29. mars sitt syn på smittespredning og smitteverntiltak og holder fast på anbefaling om kontakt-dråpesmitte innen en meter fra en smittepasient. WHO innrømmer at det ikke foreligger sikkert bevis
for at covid-19 ikke smitter gjennom luft- («airborne»), men at luftsmitte er eksperimentelt påvist.

WHO viser 29. mars for første gang til at andre organisasjoner som CDC og ECDC tar høyde for «luftsmitte i enhver situasjon som involverer behandling av covid-19 pasienter» - med bruk av åndedrettsvern - respirators (N95, FFP2, FFP3). Kirurgisk munnbind kan beskytte noe og er bedre enn ikke noe, men ikke så godt som P3-masker mot innånding av viruspartikler.

Kirurgiske munnbind er ikke godkjent av Arbeidstilsynet, mens P3-masker er godkjent med filtereffekt mot blant annet virus og bakterier.

Oppdatert med to siste avsnitt.

  • Verdens helseorganisasjon: Ikke riktig at koronavirussmitten er luftbåren

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Sars
  4. Smittevern
  5. Debatt

Koronaviruset

  1. NORGE

    Interne FHI-anslag: Så mange kan bli smittet når grensene åpnes

  2. NORGE

    Dette er landene Norge nå åpner grensene til. Halvparten sier de nå vil på utenlandsferie.

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. NORGE

    Folkefest i gatene skapte bekymring i juni. Men hva viser smittetallene om det som skjedde?

  5. VERDEN

    Europa åpnet grensene i juni. Nye tall forteller hvor mange som ble smittet.

  6. NORGE

    Her har 40 personer måttet snu i døren: – Noen tror de kan bløffe seg inn i landet