Undervisere må trenes i inkludering

Studenter er en mangfoldig gruppe med ulike behov i læringssituasjoner.

Høyere utdanningsinstitusjoner må sørge for at fagansatte trenes i inkluderende undervisning. «Det er elendig info som vi ansatte får om funksjonshemning, og det er at vi får ingen info. Og den infoen hadde vært viktig for meg å få da jeg sto og holdt min første forelesning for 450 studenter», sier «Rolf».

«Rolf» deltar i en studie om inkluderende undervisning i høyere utdanning. Han har undervist i over 18 år og hatt 10.000 studenter. Men ... «Rolf» innrømmer at han stort sett ikke har vært en inkluderende underviser. Tre grunner til dette er at han:

• ikke har tenkt over at noen studenter trenger tilpasninger

• ikke har fått opplæring som ville gitt ham den kunnskapen

• ikke har hatt tilgang til pedagogiske ressurser for å undervise inkluderende

Studenter har ulike behov

I tillegg til å besitte fagkunnskap må undervisere ha evne til å gjøre tilpasninger og å undervise inkluderende. Det trengs fordi studenter er en mangfoldig gruppe med ulike behov i læringssituasjoner.

Eksempelvis rapporterte hele fire av ti studenter alvorlige psykiske plager i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT, 2018).

Studenter med psykiske utfordringer som angst og depresjon, kan trenge tilpasninger for å gjennomføre studiet. ADHD, Asperger syndrom og bevegelseshindringer er eksempler på andre helseutfordringer som bør møtes med kompetanse av undervisere i læringssituasjoner.

Inkludering er lovpålagt

La det være klart: Alle høyere utdanningsinstitusjoner er pålagt å sørge for universell utforming, inkludert læringsmiljøet. Likevel viser studier at undervisere som «Rolf», ofte har for lite kunnskap til å ivareta studenter med funksjonsnedsettelser.

Konsekvensene av undervisernes ubevissthet er store. En rekke studenter får et dårligere undervisningstilbud enn sine medstudenter. Mye av studentenes tid går til logistikk og forsøk på å få tilpasninger de har krav på. Mange gir opp og dropper ut av studiene.

Dette kan endres gjennom et systematisk kunnskapsløft til alle undervisere i høyere utdanning. Det er ikke så vanskelig å få til som det høres ut som. Arenaen for et samlet kunnskapsløft er allerede på plass.

Mangler i basiskompetansen

I dag er det obligatorisk med kurs i pedagogisk basiskompetanse for alle som underviser i høyere utdanning. I de nasjonale føringene som beskriver hva kurset skal inneholde, mangler inkluderende undervisning, tilrettelegging og studentmangfold. Disse emnene er grunnleggende og må inn snarest.

I praksis er det nå opp til hver enkelt institusjon om underviserne læres opp i disse sentrale emnene. Noen institusjoner har det med i kursplanen, andre ikke.

Da er det ikke rart om en del, i likhet med «Rolf», underviser som om alle studenter er like. Det har kanskje ikke slått dem at noen trenger tilpasninger – eller at mange tilretteleggingsbehov faller bort av seg selv hvis man underviser inkluderende.

Inkludering og mangfold på kursplanen

Inntil mangfold, tilrettelegging og inkluderende undervisning kommer på plass i de nasjonale føringene, må alle høyere utdanningsinstitusjoner sørge for at dette står på planen i deres kurs i pedagogisk basiskompetanse. Slik sørger hver institusjon for at deres fagansatte har et minimum av kunnskap om dette i møte med studentene.

Det vil bety mye for mange og alt for noen studenter.

Dessuten skulle det bare mangle at institusjonene tar sitt ansvar på alvor og sørger for universell tilgang til høyere utdanning – i tråd med norsk lovverk og utdanningspolitikk.

Innlegget er basert på funn fra Rannveig Svendbys pågående postdoktorstudie «Inkluderende undervisning i høyere utdanning».

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.