Debatt

Nei, Ropstad. Det er ikke vanskelig å være religiøs i Norge. | Øistein Sommerfeldt Lysne

  • Øistein Sommerfeldt Lysne
    Øistein Sommerfeldt Lysne
    leder, Humanistisk Ungdom

Når Ropstad går ut og er bekymret for at det er blitt vanskelig å være religiøs i Norge, betyr det i realiteten at han er redd for at kristendommen skal miste noe av særbehandlingen, skriver innleggsforfatteren. Foto: Monica Stromdahl

Det Ropstad kaller berøringsangst, kaller resten av oss likebehandling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nei, Kjell Ingolf Ropstad, at kristne mister privilegier, betyr ikke at det er vanskelig å være religiøs i Norge.

Kjell Ingolf Ropstad er ute i Aftenposten 15. juli for å snakke om at vi ikke må ha berøringsangst for religion. Jeg kan berolige statsråden med at ingen faktisk er redde for å ta i religion, sånn sett kan han ta det helt med ro. Problemet ligger heller i at det Ropstad kaller berøringsangst, kaller resten av oss likebehandling.

Øistein Sommerfeldt Lysne. Foto: Dea-Renate Miranda

Ikke redde for å ta i religion

For hva er Ropstads eksempler på berøringsangst? Jo, for eksempel at man ikke lenger arrangerer skolegudstjenester overalt i landet. Det at noen norske skoler ikke lenger har religionsutøvelse i skoletiden, er altså ikke fordi man er opptatt av barnas trosfrihet, det er fordi rektor er redd for å gjøre noe galt.

Kjære Ropstad, dette er bare tull. Folk lar ikke være med å særbehandle kirken fordi de er redde for å ta i religion, de gjør det fordi de er genuint uenige i ditt syn om at kirken bør behandles som noe bedre enn alle andre.

Ropstad fortsetter med dette utspillet sin kamp mot dem som vil gjøre Norge til et livssynsnøytralt samfunn. Der er vi for en gangs skyld helt enige, problemet er bare at det ikke finnes noen som støttet tanken om et livssynsnøytralt samfunn.

Les også

Frank Rossavik: Kjell Ingolf Ropstad klager på sekulariseringen. Hans egentlige problem er tapet av Den norske kirke

Vil ikke frata retten til å tro

Når Ropstad går til angrep på dem som ønsker et livssynsnøytralt samfunn, er det bare skyggeboksing, for det er kun i Ropstads egen retorikk at det finnes noen som er uenige med ham. Dette er bare enda et forsøk på å få motstandere av kirkens privilegier til å se ut som de vil frata kristne retten til å tro. Men igjen kan statsråden ta det helt med ro, for det vil ingen!

Alt vi ber om, er at alle skal behandles likeverdig. Sånn som man gjør i nettopp et livssynsåpent samfunn. For i et livssynsåpent samfunn behandler man ikke noen som bedre enn andre, men gir alle livssynssamfunn de samme forutsetningene.

Når Ropstad går ut og er bekymret for at det er blitt vanskelig å være religiøs i Norge, betyr det i realiteten at han er redd for at kristendommen skal miste noe av særbehandlingen. Kanskje er dette helt bevisst fra statsråden. Eller så har han rett og slett så gigantiske skylapper at han ikke evner å se noe annet enn sin egen religion.

Og er det én ting som er sikkert, så er det at i et livssynsåpent samfunn kan ikke statsråden for tros- og livssynssamfunn være blind for det han ikke selv tror på.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kristendom
  2. Religion
  3. Kjell Ingolf Ropstad
  4. Trossamfunn