En ambassadør som tjener sine herrer, ikke sitt folk | Jessica KaYi Chiu
Sikkerhetsloven er skrevet for å beskytte diktaturet. Befolkningen lever med en økt trussel om vold.
I et leserinnlegg i Aftenposten 21. juli skriver Kinas ambassadør Yi Xianliang om sikkerhetsloven som Beijing har påtvunget Hongkong. Et sentralt poeng hos Yi er at andre land, også Norge, har denne typen lovgivning. Men likheten han viser til, er et bedrag.
I demokratier som Norge er slik lovgivning vedtatt av folkevalgte for å beskytte befolkningen. I diktaturet Kina, og nå i Hongkong, er sikkerhetslovgivning først og fremst et tiltak for å beskytte diktatoren mot sitt eget folk. Ambassadørens retorikk om terrorisme og utenlandsk innblanding er en ren avledningsmanøver.
Det stemmer at det i Hongkong i 2019, var uro som vandalisme på metrostasjoner og brutale sammenstøt mellom demonstranter og politi. Men dette var naturligvis ulovlig etter lovverket som gjaldt før sikkerhetsloven trådte i kraft. Ambassadørens påstand om at det har vært straffrihet for slike lovbrudd, er absurd.
Bøker skrevet av demokratiforkjempere blir fjernet fra biblioteker. På bare en uke er mye forandret i Hongkong.
En politistyrke fristilt fra loven
Det største problemet i Hongkong det siste året har likevel vært utallige episoder der politiet brukte uforholdsmessig makt, blant annet i form av angrep med gjentatte kølleslag mot passiviserte borgere. Dette er dokumentert av uavhengige organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch.
Store deler av befolkningen har mistet all tillit til politiet, og dette møter myndighetene gjennom sikkerhetsloven med en ny politistyrke som er fristilt fra å følge Hongkongs lover. En granskning og reform av politiet kunne gitt trygghet. Sikkerhetsloven kommer i stedet med fornyede trusler om vold mot sivilbefolkningen.
Her er vi ved sakens kjerne: Protestene i Hongkong har i all hovedsak vært fredelige.
I de siste sju månedene i 2019 var det åtte fredelige demonstrasjoner med mer enn 300.000 deltagere, fire av disse hadde mer enn 1 million deltagere. De viktigste kravene var granskning av politiet og at myndighetene skulle gi befolkningen rettigheter de var lovet i byens minigrunnlov.
Sikkerhetsloven er skrevet for å få en slutt på slike protester mot myndighetene, ikke for å beskytte befolkningen mot noe som helst.
Slik blir loven anvendt
Hvordan har loven blitt anvendt de første dagene i juli?
Det har vært ett tilfelle av vold mot en politimann. Det er alvorlig, men dette var selvfølgelig ulovlig også tidligere. Derimot er det nytt at eksisterende rettigheter som trykkefrihet og ytringsfrihet nå rammes av sikkerhetsloven:
Bøker av minst tre forfattere er fjernet fra byens offentlige biblioteker, det trues med fengselsstraff for å synge en protesthymne, borgere med plakater og vimpler med uønsket budskap arresteres.
Ambassadør Yi: Hvor mange bøker er fjernet fra norske biblioteker? Hvilke sanger kan man bli straffet for å synge i Norge? Hva står det på plakatene som man blir arrestert for å demonstrere med i Norge?
Gjennom sine manglende definisjoner av hva som er «undergraving», viser sikkerhetsloven sitt sanne ansikt. Uvissheten om hva som er lovlig, skal skremme befolkningen fra å benytte frihetene som er garantert i minigrunnloven. Dette er ikke en sikkerhetslov. Det er en lov skrevet for et samfunn som skal styres med frykt som diktaturets våpen.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
