Debatt

Diskusjon om hvem som «eier» Grønland, er noe som tilhører en annen tid | Mads Drange

  • Mads Drange
    Mads Drange
    Historiker og forfatter
Den lille bosetningen Kulusuk på Øst-Grønland.

Noen uker etter at Norge tapte rettssaken i Haag, ble Nasjonal Samling stiftet. Grønlandspørsmålet ble en viktig kampsak.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et leserinnlegg i Aftenposten 22. august uttrykker fysikkprofessor Terje Strand et ønske om at dersom Danmark skulle selge Grønland til noen, burde det være Norge.

I den forbindelse skriver Strand om den norske «invasjonen» av Øst-Grønland i 1931, og at den var av et område «som bare nordmenn har satt sine føtter på, og kravet var godt begrunnet». Her er det flere ting å ta tak i.

Et hett tema på starten av 1900-tallet

At Grønland ble et hett utenriks- og innenrikspolitisk tema i Norge og Danmark ved starten av 1900-tallet, er det liten tvil om. Både som et resultat av den norske uavhengigheten fra Sverige i 1905, og på grunn av den økende betydningen av Grønlands store naturressurser.

For å forankre sin råderett over øya, jobbet derfor danske myndigheter aktivt med å sikre støtte blant stormaktene og fikk etter hvert både britenes, franskmennenes, italienernes og amerikanernes tilslutning.

Norges utenriksminister, Nils Claus Ihlen ga også sin uformelle støtte, men trakk etter hvert denne da danskenes krav over Grønland ble oppfattet som et rent handelsmonopol. Det norske sivilsamfunnet mobiliserte også i en strid med sterke nasjonalistiske undertoner, og Norges Grønlandslag ble opprettet for å kjempe for norske råderett over øya.

Mads Drange, historiker og forfatter

Norsk privat annektering av Øst-Grønland

Som en del av fredsavtalene i kjølvannet av første verdenskrig, ble det i 1922 opprettet en permanent domstol for internasjonal rett i Haag, som ett av flere tiltak for å sørge for at internasjonal rett og ikke militære muskler nå skulle avgjøre konflikter land imellom.

Både Norge og Danmark, som begge var små land med interesse i et sterkt internasjonalt rettsvern, anerkjente denne domstolen, og det var naturlig at det var denne som skulle behandle konflikten dem imellom om rettigheter til Grønland.

Det var allikevel ikke alle som ønsket å vente på dette, og i 1931 gjennomførte norske fangstmenn og aktivister en folkerettsstridig privat annektering av Øst-Grønland. Den norske regjeringen ble tatt på sengen, og både stats- og utenriksminister var imot okkupasjonen og ga uttrykk for dette. Regjeringen var imidlertid delt, men forsvarsminister Vidkun Quisling hadde flertallet i Bondepartiets regjering med seg og anerkjente okkupasjonen.

Les også

Washington Post: Trump ville kjøpe Grønland for stort engangsbeløp

Domstolen i Haag konkluderte i dansk favør

Danmark klaget, ikke overraskende, saken inn for domstolen i Haag, og etter to års behandling konkluderte den i dansk favør. Norges daværende statsminister Johan Ludwig Mowinckel både anerkjente dommen og la seg flat på vegne av Norge, og ikke lenge etterpå beklaget også Stortinget okkupasjonen og det internasjonale omdømmetapet saken hadde fått for landet.

Det var allikevel ikke alle som skammet seg, og noen uker etter at Norge tapte rettssaken i Haag, ble Nasjonal Samling stiftet. Grønlandspørsmålet ble en viktig kampsak.

I hvilken grad det var Norge eller Danmark som hadde de sterkeste historiske rettighetene til Grønland i 1931, var omdiskutert i samtiden, og på datidens premisser kan man sikkert diskutere hvem som hadde rett.

Snart 100 år senere vil allikevel de fleste oppfatte en diskusjon om hvem som «eier» Grønland som noe som tilhører en annen tid.

Strand er også tydelig på at Trumps tilbud om å kjøpe Grønland er useriøst, og at grønlenderne bør få opprettholde og utvikle sitt selvstyre, men sier allikevel at dersom Danmark vil selge «bør Norge ta saken inn for internasjonale domstoler for å få ført ansvaret for landet tilbake til Norge».

Les også

Harald Stanghelle: Heia Trump – endelig en som skjønner verdien av Grønland!

Nansen: «Landets rettmessige eiere er eskimoene»

En som på 1920-tallet var forut for sin tid, og som også var blant Norges fremste forkjempere for internasjonal rett og fredelig konfliktløsning, var Fridtjof Nansen.

Han slapp å oppleve at hans landsmenn tok loven i egne hender i 1931, men det bør herske liten tvil om hva han hadde ment om okkupasjonen. Han gikk allerede i 1924 i rette med både nordmenns og danskers krav på Grønland og skrev i tidsskriftet Tidens Tegn: «Landets rettmessige eiere er eskimoene […] Det beste og riktigste som både dansker og nordmenn kan gjøre om det var mulig, ville være å holde sig borte, og la eskimoene leve i fred uten europeisk innblanding».

Dette er vel en god oppsummering også i dag.

  • Les innlegget Drange svarer på:
Les også

Terje Strand: Grønland tilbake til Norge!


Kilder:

Eriksen, Finn H. Grønlandssaken. Dansk Grønlandspolitikk og norske reaksjoner 1909–1933. Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2010.

Smedal, Gustav. Nasjonalt forfall. Tilbakeblikk og fremtidsmål i Grønlandssaken. Olaf Nordlis Forlag, 1931.

A.H. Winsnes (red.) Nansens røst. Artikler og taler av Fridtjof Nansen II, 1908–1930. Jacob Dybwads Forlag, 1942.

Tvedt, Knut Are. (2017, 22. februar). Grønlandssaken. I Store norske leksikon (15. november 2017).


Les mer om

  1. Grønland
  2. Danmark
  3. Internasjonal rett
  4. Trump