Debatt

Kort sagt, fredag 17. januar

  • Debattredaksjonen

Ytringsfrihet. Y-blokken. Klimaendringer. Samferdsel. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ytringsfrihetsmandatet undervurder definisjonsmakten

Lars Kolbeinstveit (Civita) kritiserer mitt innlegg om at «de mest lettkrenkedes» demokratiske bidrag oversees av det nye ytringsfrihetsmandatet.

Kolbeinstveit har rett i at ifølge mandatet kan ytringsfriheten utfordres om «det er de mest lettkrenkede som skal definere rammene for samfunnsdebatten».
Men jeg er uenig i hans reproduksjon av mandatets uttrykk «de mest lettkrenkede».

Ikke kun de såkalt mest lettkrenkede kan utfordre ytringsfriheten. Det gjør også de med makt til å definere dette uttrykket.
Forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» viser at makt spiller en avgjørende rolle for ytringsfriheten. Minoriteter har ikke lik tilgang til debattarenaene som majoriteten.

Samtaledemokratiet vektlegger et vidt uttrykksregister, blant annet følelser og kroppsspråk, samt argumentasjon.
Manglende språkbeherskelse bidrar til minoriteters ekskludering.
Da inkluderer et bredt register i større grad minoriteters ytringer.

Odin Lysaker, filosof og professor, Universitetet i Agder


Eliten og Y-blokken

Jeg er også elite, men eliten som ønsker Y-blokken bevart, er totalitær, vil boikotte dem som vil rive, fordreier fakta («er folket»?) og mener at rivevedtaket (stortingsflertall) ikke er demokratisk. Men folket bryr seg ikke om denne debatten.

De som vil trenere et demokratisk vedtak, er en håndfull elitistiske aktivister hvor flere av dem har satt sin ære i å tegne umenneskelige og kalde bygg som folk ikke trives med.

Hovedargumentet for bevaring er Picassos banale tegning på fasaden. Dette fremstilles som en viktig del av Picassos arv, men er det ikke. Men kan likevel settes opp på en ny vegg.

Det gale med Y-blokken er mest den narsissistiske plasseringen. Den er trengt helt innpå den gamle ærverdige Deichman-bygningen. Der hvor det burde ha vært et parkområde ser man en stor fengselsaktig mur. Skal dette være et frihetssymbol? Detaljer og sofistikerte kunstuttrykk teller ikke. Byrommet kveles. Man burde anklaget arkitekt og beslutningstagere for langvarig miljøkriminalitet.

Elite i dag er å ønske skjønnhet, sensualitet og menneskelighet tilbake i arkitekturen og byen.

Dag Hol, kunstner


Når økonomer regner seg bort

SSBs Geir H.M. Bjertnæs viser til hvordan økonomen William D. Nordhaus har regnet ut at det er billigere å la klimaendringer løpe løpsk enn å forsøke å bremse dem til 2,5 grader (riktignok ved samtidig å påpeke at 3,5 grader oppvarming er optimalt). Slike tall kan man få ved hjelp av lav verdisetting av liv og økosystemer og høy diskonteringsrente på fremtidige skader (3 prosent mot Stern-rapportens 0,1 prosent).

Valg av diskonteringsrente i slike analyser handler om etikk og filosofi. Dette er en debatt vi alle må være med på, det er et for viktig spørsmål til at vi kan overlate det til økonomene alene. Mange vil nok være enige med meg i at å skrive ned verdien av fremtidige generasjoners lidelse til noe nær null (som du gjør med 3 prosent diskonteringsrente), blir helt feil.

Det er viktig å prioritere ressursene våre på en slik måte at vi kan bekjempe denne utfordringen på effektivt vis. Der er samfunnsøkonomisk analyse et viktig bidrag. Men vi må bruke sunt bondevett samtidig.

Kristian Hall, sivilingeniør


Samferdselsminister for heile landet

Regjeringa har auka løyvingane til jernbane med om lag 80 prosent etter regjeringsskiftet i 2013. En stor del av desse skattepengane går til jernbaneutbygging på Austlandet, mellom anna 30 milliardar kroner til Follobanen, 10 milliardar kroner til dobbeltspor gjennom Moss og 15 milliardar kroner til to prosjekt på Vestfoldbanen.

Eg undrar meg difor over at Fredrikstad-ordførar Jon-Ivar Nygård (Ap) stiller spørsmål ved om eg prioriterer prosjekt på Vestlandet (Aftenposten, 14. januar). Eg prioriterer heile landet.
Eg kan forsikre østfoldingane om at regjeringa framleis har som ambisjon å realisere eit togtilbod med fire tog i timen til Fredrikstad og to til Sarpsborg. Men når kostnadene for delar av Østfoldbanen aukar frå 20 til om lag 60 milliardar kroner må vi sjå på kva for justeringar vi kan gjere for å få kontroll på prosjektet før bygging startar. For prioriterte prosjekt i dei to siste nasjonale transportplanane har kostnadsauken frå tidleg planfase til investeringsløyving vore på 40 prosent for veg og 30 prosent for bane. Slik kan vi ikkje ha det. Vi må bli betre til å planlegge.

Jon Georg Dale, samferdselsminister (Frp)


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ytringsfrihet
  3. Regjeringskvartalet
  4. Samferdsel
  5. Klima

Kort sagt

  1. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 30. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 29. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 28. juli