Debatt

Minoritetsungdom skal ha frihet | Erna Solberg

  • Erna Solberg
    Erna Solberg
    statsminister (H)
På kvinnedagen i år la Regjeringen frem planen fra 2017 til 2020: «Retten til å bestemme over sitt eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse», skriver Erna Solberg. Bildet er fra lanseringen.

For meg er det like sentralt i dag som for 20 år siden at krysspresset og de vanskelighetene minoritetsungdom står i, skal være viktig for oss og møtes også med politiske tiltak.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For 20 år siden tok jeg opp tvangsekteskap i en interpellasjon i Stortinget og fikk vedtatt at det skulle utarbeides en handlingsplan mot tvangsekteskap.

Det var starten på et langsiktig arbeid for å sette både tvangsovergrep og andre utfordringer unge med innvandrerforeldre opplever i Norge, på dagsordenen.

Barns rett til å velge selv

Å stå mellom to kulturer er krevende.

Rettigheter vi mener er helt grunnleggende for alle ungdommer i Norge, utfordrer foreldres kultur og tradisjonelle autoritetsroller.

Mellom foreldrenes ønsker – foreldre som opplever påtrykk fra sin familie både i Norge og hjemlandet – og egne ønsker om frihet og egne valg, står mange unge i et umenneskelig krysspress.

Les også

Solberg lover skjerpet innsats mot tvangsekteskap, trusler og vold

For meg er det like sentralt i dag som for 20 år siden at krysspresset og de vanskelighetene minoritetsungdom står i, skal være viktig for oss.

Alle barn i Norge skal ha samme muligheter og rettigheter.

Det betyr at vi må ha tydelige verdistandpunkter og tiltak for å forhindre at rettigheter undergraves.

Derfor har jeg alltid hatt et klart budskap om disse utfordringene i møter med foreldregrupperinger, organisasjoner og religiøse menigheter. Også flere ganger i løpet av det siste året.

I konflikter mellom barn og ungdoms rett til egne valg og foreldres kultur eller religiøse tradisjoner, så skal det norske samfunnet alltid stille kompromissløst opp for barns rett til å velge selv.

Den første handlingsplanen er blitt etterfulgt av flere og utvidet til bredere områder; omskjæring og sosial kontroll. Mange regjeringer har lagt til nye tiltak og fjernet noen som ikke fungerte godt nok. Slik skal det være.

På kvinnedagen i år la Regjeringen frem planen fra 2017 til 2020: «Retten til å bestemme over sitt eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse».

Den har tiltak for styrket rettsvern, hjelp til dem som bryter med familien og innsats for å endre holdninger og praksis i berørte miljøer, samt å løfte kunnskap i tjenestetilbudet og styrket forskning og kunnskapsdeling.

Motiv trukket i tvil

Behovet for arbeidet settes det ikke spørsmålstegn ved i dag. For 20 år siden var det ikke bare applaus å hente.

På den «intellektuelle» venstresiden ble jeg angrepet for å overdrive problemet og stigmatisere. Motivene mine ble trukket i tvil. Typisk markeringspolitikk, ble det hevdet.

I 2001 fikk jeg jobben med integreringspolitikken som ansvarlig statsråd. Det ga mulighet til å sette integreringspolitikken på et nytt og bedre spor.

Det ble introduksjonsordning, gjennomføring av et tidligere kontroversielt Høyre-forslag om rett og plikt til norskopplæring og obligatorisk opplæring i kunnskap om det norske samfunn og verdier, etablering av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, ny statsborgerskapslov og innføring av statsborgerseremonier for å knytte en positiv markering til det å bli norsk borger.

Vi fremmet også en prinsippmelding om integreringspolitikk som blant annet nedfelte den klare og tydelige holdningen om ungdommers rett til å gjøre egne valg.

I løpet av disse 20 årene er det kommet flere stemmer og nye debatter, men noen grunnleggende utfordringer er de samme.

På søndag ble jeg likevel forbauset da jeg leste Hadia Tajiks angrep, som gikk på at Høyre ikke forsto eller deltok i diskusjoner om sosial kontroll.

Les også

Mangfoldsnaivistene i Høyre | Hadia Tajik

Jeg har lyst til å rose henne for at hun nå bruker sin fremskutte posisjon til å delta i debatter om ære/skam og sosial kontroll. Jeg tror det er viktig, ikke minst fordi hun er en viktig rollemodell for mange jenter med foreldre som har innvandret til Norge.

Men å forsøke å snu diskusjonen vekk fra ære og skam og de tøffe utfordringene mange unge står overfor, til en partipolitisk debatt, blir hult og særdeles historieløst. Det flytter oppmerksomhet vekk fra en viktig debatt for de unge som står i krysspresset og æreskulturen.

Viktige tiltak

Det viktigste tiltaket mot sosial kontroll er å sikre foreldres yrkesdeltagelse og inkludering i det norske samfunnet.

Foreldre som sitter hjemme og ikke klarer å følge opp barn på grunn av dårlig norskkunnskap, gir et svakt grunnlag for å slippe den sosiale kontrollen av sine barn. Voksne som føler seg diskriminert, vil raskt søke vekk fra vårt samfunns verdier og liberale holdninger.

Å bekjempe utenforskap og sikre en bedre skole skaper grunnlag for raskere holdningsendringer. Det er ikke naivt.

I Høyre klarer vi både å jobbe med de store tiltakene for integrering og deltagelse og å fortsette å arbeide for holdningsendringer og valgfrihet for ungdom.

Jeg ønsker Tajik velkommen inn i arbeidet for disse forandringene, men la oss sette dem i fokus, ikke bruke dem til smålig partipolitisk markering.


På Twitter: @erna_solberg

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Tvangsekteskap
  2. Skam
  3. Integrering
  4. Erna Solberg