Debatt

Skal NRK beskyttes, mens skole, helse og trygd skal kunne kuttes? | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist

NRK er et fellesgode. Det betaler vi med vanlige skatter, ikke med fikse særskatter som skal beskytte mot virkeligheten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kulturministeren har lagt frem en stortingsmelding om finansieringen av NRK uten å ta stilling til alternativene, bortsett fra at hun ikke vil ha dagens lisensordning. For en regjering som sier den er opptatt av forutsigbarhet og handlekraft er det lite imponerende at de etter tre år, og fem måneder etter at deres eget ekspertutvalg avga sin innstilling, bare skyver ballen foran seg.

Bør ilegges hver voksen

Jeg tror at en øremerket avgift som varierer med inntekten, etter finsk modell, er det mest sannsynlige utfallet. Den bør i så fall ilegges hver voksne nordmann, ikke husstanden. En av svakhetene ved dagens ordning er at den rammer enslige spesielt hardt, og dermed har fordelingsvirkninger vi ellers ikke ville ha akseptert.

Jan Arild Snoen

Men hvorfor skal vi ha en egen avgift, særlig dersom den gjøres progressiv og ligner mer på inntektsskatten? Grunnen til at vi har et statlig medieselskap er at det som produseres der anses som et kollektivt gode.

Politikerne har bestemt at det er noe alle skal ha tilgang til, og tvinges til å betale for. Når produksjonskostnadene er uavhengig av antallet brukere, betaler vi ellers slike goder gjennom ordinære skatter.

Et argument som ekspertgruppen og venstresiden trekker frem er at en særskatt gjør NRK mer uavhengig. Jeg ser ikke den store forskjellen på om Stortinget hvert år bestemmer nivået på en særskatt, som så kreves inn av staten og sendes over til NRK, eller bestemmer hvor mye som skal overføres fra statsbudsjettet.

En annen grunn til at mange ikke vil ha vanlig skattefinansiering, er at de vil beskytte NRK mot budsjettsvingninger og kutt. Arbeiderpartiet har foreslått at lisensen fastsettes for fire år av gangen. Stavanger Aftenblads mediekommentator Sven Egil Omdal vil låse finansieringen i fem–ti år.

Det er lite imponerende Regjeringen etter tre år, og fem måneder etter at deres eget ekspertutvalg avga sin innstilling, bare skyver ballen foran seg, skriver Jan Arild Snoen om stortingsmeldingen kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har lagt frem.

Et storting som kan vedta å fryse en avgift i fire eller ti år fremover, kan like gjerne vedta å fryse en budsjettbevilgning på samme måte (og begge deler vil bare fungere dersom det følger av et bredt politisk forlik). I Finland ble særskatten ikke inflasjonsjustert i fjor, i strid med intensjonene. Men det bør nevnes at utredningen Menon la frem i 2014 fant en viss sammenheng mellom øremerket finansiering og stabile inntekter.

Hvorfor skal NRK unntas?

Dersom øremerking fungerer, er det fordi politikerne tror på den illusjonen de selv har skapt – at en øremerket særskatt er noe som ikke behøver å settes opp mot andre prioriteringer.

skal NRK beskyttes, mens skole, helse og trygd skal kunne kuttes?

Men hvorfor skal NRK unntas? Dersom politikerne etter hvert skjønner at de ikke kan fortsette den vettløse oppblåsingen av nesten alle offentlige utgifter, skal altså NRK beskyttes, mens skole, helse og trygd skal kunne kuttes? Når verden endrer seg, må alt annet svinge mer, dersom noe beskyttes.

Dette er åpenbart urimelig, ikke minst i en verden der mediemarkedet endres raskt. Skal NRK være en vernet bedrift, mens alle andre medier må kutte og omstille?

NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

Riktignok har NRK måttet kutte litt de siste par årene, men hadde likevel like mange årsverk i 2015 som i 2009, mens mange andre mediebedrifter har opplevd et jordskjelv. En annen «arbeidsdeling» mellom det statsfinansierte og kommersielle er både mulig og ønskelig. Det må ha betydning for finansieringen.

Hva om NRKs nettsatsing og distriktskontorer utkonkurrerer de fleste lokalaviser?

NRK sliter med å tiltrekke seg unge brukere (med unntak av Skam): Hva om 25 prosent færre bruker NRK om ti år? Hva om NRKs nettsatsing og distriktskontorer utkonkurrerer de fleste lokalaviser? Hva om NRK slutter å være hele Norges «gratis» sportskanal? Skal pengene bare strømme inn som om ingenting var hendt?

Så lenge NRK har store markedsandeler, vil det være bred støtte for å opprettholde en høy finansiering, uansett modell. Men dersom færre etter hvert bruker NRKs tilbud, bør Stortinget bevilge færre skattepenger til formålet.

Les også:

Les også

  1. Kulturministeren vil skrote NRK-lisensen og gi opptil 135 millioner kroner til TV 2

  2. SV og Ap om NRK-finansiering: - Det haster med å finne en løsning

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. NRK
  3. TV-lisens