Debatt

Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

  • Liv Sissel Grønmo og Arne Hole, forskere ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Norge er ikke et foregangsland når det gjelder jenter og realfag, skriver artikkelforfatterne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Norske videregåendeelever presterer langt svakere i både matematikk og fysikk i 2015 enn de gjorde på 1990-tallet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Våren 2015 deltok Norge i internasjonale studier av elever både i grunnskolen og i videregående skole. Dette gir gode muligheter for å studere elevenes utvikling over tid.

Mens TIMSS undersøker prestasjoner i matematikk og naturfag i grunnskolen på trinnene 4, 5, 8 og 9, studerer TIMSS Advanced elever med full fordypning i matematikk og fysikk siste året i videregående skole.

Begge studiene samlet også inn data om ulike bakgrunnsfaktorer, som elevers og læreres holdninger og syn på undervisning.

Rapporter fra studiene offentliggjøres 29. november og ligger tilgjengelig på Open Access (se også Timss).

Presterer svakere enn på 90-tallet

TIMSS Advanced, som vi konsentrerer oss om her, måler kompetanse i matematikk og fysikk hos en elevgruppe som i fremtiden kan tenkes å bruke disse fagene i en profesjonell sammenheng.

Det er bekymring for kompetansenivået hos slike elever som dominerer i debatten om realfag i norsk skole.

Når det gjelder rekruttering av jenter, ligger Norge helt på bunnen, skriver artikkelforfatterne. Foto: Berit Roald

Rapporter om sviktende forkunnskaper til ingeniørutdanning, lærerutdanning osv. er velkjente.

Resultatene fra TIMSS Advanced viser at norske elever med full faglig fordypning siste året på videregående skole presterer langt svakere i både matematikk og fysikk i 2015 enn de gjorde på 1990-tallet.

I TIMSS Advanced 2008 ble det målt en klar nedgang i prestasjoner for de norske ekspertelevene i begge fag fra 1990-tallet.

Fra 2008 til 2015 er det målt noe fremgang i de norske matematikkresultatene, mens nedgangen fortsetter i fysikk.

Norge er ikke et foregangsland

I TIMSS Advanced er det avgjørende å se utviklingen i landenes prestasjoner i sammenheng med det vi kaller dekningsgrad, altså hvor stor prosentandel av årskullet som velger kursene studien dekker.

Dekningsgraden gir et mål for i hvilken grad landene evner å rekruttere elever til fagene.

I Norge er det nedgang i dekningsgrad i både matematikk og fysikk. Dette står i motsetning til utviklingen i flere andre land, inkludert Sverige, USA og Frankrike.

Norge er ikke et foregangsland når det gjelder jenter og realfag

Når det gjelder rekruttering av jenter, ligger Norge helt på bunnen. Kun 3,8 prosent av det norske årskullet jenter valgte i 2015 fysikk til topps i videregående skole, og kun 8,1 prosent av jentene valgte matematikk til topps.

Norge er ikke et foregangsland når det gjelder jenter og realfag.

Algebra er det mest problematiske området

Den store tilbakegangen i fysikk fra 90-tallet som vi ser i TIMSS Advanced, har antagelig flere årsaker.

En faktor kan være at kursene i fysikk har endret seg i kvalitativ retning; de har beveget seg i retning av å være kurs om fysikk i stedet for i fysikk.

Dette fører til frakobling av fysikk og matematikk, noe som pensumomlegginger innad i matematikkfaget og en oppløst linjestruktur i videregående skole også har bidratt til.

Noe av tilbakegangen i fysikk kan også skyldes svakere kunnskaper i matematikk, spesielt algebra.

TIMSS Advanced bekrefter at algebra er det mest problematiske området i norsk skolematematikk.

Foto: Thomas Brun

Mange andre studier, både i grunnskole, videregående skole og lærerutdanning, har vist det samme.

TIMSS 2015 for grunnskolen måler en generell fremgang i matematikkprestasjoner for norske elever i matematikk på 8. trinn. Samtidig ser man en tilbakegang i elevenes prestasjoner på området algebra.

Hvordan skal vi bedre elevenes prestasjoner?

Lærere og elever i Norge rapporterer om stor grad av tilfredshet i jobb og trivsel på skolen. Norge scorer bedre enn mange andre land på disse faktorene. Det positive resultatet om læringsmiljø er et godt utgangspunkt i det videre arbeidet.

Trenger vi andre former for differensiering i skolen enn de vi har i dag?

La oss bruke det til å forbedre de faglige kunnskapene til elevene i disse sentrale realfagene og til å øke rekrutteringen av elever som tar fordypning til topps i videregående skole.

Vi må våge å ta de nødvendige debattene: Hvordan skal vi bedre elevenes prestasjoner i algebra? Hvordan skal vi snu den kraftige tilbakegangen i fysikk?

Trenger vi andre former for differensiering i skolen enn de vi har i dag?

Hvordan skaper vi en god lærerutdanning med systematisk etter- og videreutdanning?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Matematikk
  3. Fysikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik presterer norske elever i matte og naturfag

  2. DEBATT

    Det er ikke innholdet i fysikkfaget som er problemet

  3. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!

  4. DEBATT

    Norge trenger algebra!

  5. DEBATT

    Norsk skole har sviktet. Færre og færre fordyper seg i fysikk, og særlig jentene velger det bort.

  6. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk