Debatt

Kort sagt, torsdag 28. september

  • Aftenpostens debattredaksjon

Kommersialisering av Marka, forsvarsforliket, helsedata, et alternativ til Human-Etisk Forbund og samtykkekrav og beboerparkering i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nei til kommersialisering av Marka!

Marka er et umistelig gode for folk i Osloområdet. Hele 86 prosent av byens befolkning bruker Marka til friluftsliv, i tillegg til befolkningen i omegnskommunene.

Markas særpreg er det enkle friluftslivet, naturopplevelsen og muligheten til å komme bort fra hverdagens uro. Og at all aktiviteten foregår i egen eller frivillige organisasjoners regi. Området er fritt for kommersiell påvirkning og aktører som skal tjene penger på å benytte Markas muligheter. Det er slik vi fortsatt vil ha det.

Når noen ønsker å gjøre profitt på Marka, må vi protestere. Som da vi protesterte mot skyskraperhotellet på Bislingen – en av Markas høyeste og mest synlige topper. Når noen nå ønsker å flytte konseptet til Tryvannshøgda, må vi selvsagt protestere like heftig: Området ligger innenfor Markagrensen og omfattes av Markaloven. Den tillater ikke utbygging generelt, langt mindre til kommersielle formål. Området eies av Oslo kommune, innkjøpt for friluftslivsformål, for at folk skal kunne komme bort fra hverdagens kjas og mas.

Vi er ikke imot at turistene skal oppleve Marka, tvert imot. Men vi vil at de skal oppleve den på Markas og markakulturens premisser. Ikke at noen skal sko seg på å vise frem det som er, og skal være gratis, eller å reise nye monumentalbygg i Marka.

Gjermund Andersen, styreleder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus


Forsvarsforliket sprekker?

Utenriksminister Børge Brende (H) går og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) flyttes kanskje, begge etter hardt, men lite selvstendig arbeid. Utenriks- og forsvarskomiteen 2013–17 er borte, uten å ha satt særlige spor etter seg. I kulissene arbeider tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, videre for sitt ultrateknologiske mini-forsvar. Så trer tidligere utenriks- og forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) igjen inn på arenaen og åpner for et mer selvstendig forhold til USA og for en revurdering av forsvarsforliket.

Barth Eide bør få denne debatten, fordi dette endelig og omsider kan bli en realitetsdebatt om de store linjer. Barth Eide var hovedansvarlig for kampflysaken, med dennes ødeleggende virkning på forsvarsøkonomien. Men valget av kampflyet F-35 er historie. Det som nå gjenstår er en realistisk debatt om hvor mange F-35 økonomien tåler. To hovedtemaer peker seg ut:

USA vil forbli vår viktigste allierte. Men den teknologidrevne utviklingen av supermaktens operasjonsformer tar nå en slik kurs at småstaten Norge i raskt økende grad vil bli ute av stand til å operere sammen med amerikanernes mest ultrateknologiske styrker. Vi må skille mellom vår viktige og våre nærmeste allierte og søke tettere samarbeider med nære allierte og venner som vi geostrategisk og operativt er på bølgelengde med.

Som en konsekvens av dette må vi innse at kyst- og landforsvaret må prioriteres kraftig opp, særlig i Nord-Norge.

John Berg, major (R), forsvarsanalytiker


Skal helsedata bli en gullgruve, må man fjerne samtykkekravet

For at nordmenns helsedata skal kunne gi grunnlag for nye medisinske fremskritt og en ny industri, må vi fjerne samtykkekrav og innføre reservasjonsrett for all registrering av data.

Forskningssjef Jon Harald Kaspersen i SINTEF skriver 17. september om hvordan helsedata kan bli det nye arvesølvet. Som Kaspersen skriver, kan våre helseregistre brukes til å forutse sykdomsutvikling, utvikle diagnoseverktøy og forbedre pasientbehandlingen.

Ved å forvalte våre helsedata på en god måte, kan vi på den ene siden løse mange av våre samfunnsutfordringer de neste ti årene. På den annen side kan vi utvikle innovative løsninger og næringer som kan eksporteres til et globalt marked. På den måten utgjør våre helseregistre et nasjonalt fortrinn.

Det norske diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister som ble opprettet i 2006. Forekomsten av diabetes har økt sterkt de senere årene og diabetes er blitt en folkesykdom. Rundt 400.000 nordmenn har diabetes. Regner man med alle som står i fare for å utvikle sykdommen, er tallet oppe i nesten 800.000. Diabetesregisteret er et viktig grunnlag for å forbedre kvaliteten på behandlingen, samt for forskning på diabetes og diabetesrelaterte sykdommer.

Men i motsetning til de fleste andre helseregistrene, er registeret samtykkebasert. Det varierer hvor aktive behandlere er til å be om pasientens samtykke. Dette fører til vilkårlighet i datainnsamlingen. I dag har derfor ikke registeret den verdien det burde ha.

For å nå den politiske målsetningen om at Norge skal bli et foregangsland innen diabetes, er et godt diabetesregister en viktig faktor. Vi mener kravet til samtykke bør revurderes og erstattes med en reservasjonsrett for pasientene. Dette vil gi langt høyere datakvalitet og øke registerets verdi.

Med gode data kan vi utvikle prediktiv teknologi, det vil si teknologi som kan beregne sykdomsutvikling. Dette gjør det enklere å sette inn forebyggende tiltak for å bremse forekomsten av diabetes. I tillegg vil gode data legge et grunnlag for bedre diagnostisering og behandling av diabetes, slik at forekomsten av senkomplikasjoner, som årlig koster samfunnet milliarder, kan begrenses.

Først da vil diabetesregisteret for voksne kunne bli en del av arvesølvet.

Mette Engebretsen, Head of Market Access, ‎Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care


Humanistforbundet sier ja til «Pie Jesu»

Cato Gjertsen skriver i Aftenposten at han av Human-Etisk Forbund ble nektet bruk av «Pie Jesu» i begravelsen av et nært familiemedlem. Dette er trist, og vi er flere som har samme erfaring. Det blir for lavt under taket og respektløst mot avdøde eller pårørendes ønske å nekte bruk av religiøse symboler som melodier eller sanger ved gravferd.

Som humanister skal vi sette mennesket i sentrum og begravelse skal være en biografi over livet og levd liv. I min humanistiske forståelse skal vi bygge broer mellom mennesker, tradisjoner og kulturer. Vi skal være en påminner om at humanisme handler om likeverd, respekt og frihet.

Som humanist blir det derfor vanskelig å ikke skulle tillate de pårørende å holde den begravelsen de ønsker – å vise respekt for den de har mistet gjennom dikt, sang, melodier også med religiøst innslag. Vi skal i humanismen navn la avdøde og de pårørende ha frihet til å sette rammen rundt levd liv.

Det finnes heldigvis et alternativt til Human-Etisk Forbund. Den erfaringen som Cato Gjertsen deler, er en av grunnene til at Humanistforbundet (Hufo) ble dannet og er et humanistisk alternativ. Vi skal inkludere alle mennesker i et humanistisk livssyn der likeverd, respekt og frihet står i sentrum. Vi skal tilby seremonier innen humanistisk «dåp», konfirmasjon, vielse og gravferd hvor det er plass til alles bakgrunn, kultur eller religion.

Jan-Egil Mosand, generalsekretær, Humanistforbundet (Hufo)

En hipsters syn på bil?

I en kommentarartikkel av Andreas Slettholm i Aftenposten 26. september hvor tema er beboerparkering, er det mange misforståelser og synspunkter som gir et sterkt misvisende bilde av utgiftsbildet for bileiere og av hvilke rolle bilen spiller som transportmiddel. Artikkelen oser av et fiendtlig syn på bilen når han skriver «den fortrenger det som gjør det verdt å bo i by», lik den MDG forfekter.

En stor andel av befolkningen i Oslo er innflyttere, mange er foreldre eller besteforeldre og noen er bevegelseshemmede. Felles er at mange har behov for bilen når de skal inn og ut av byen eller når de skal hente barn i barnehagen eller bistå gamle foreldre med daglige gjøremål, eller når de får besøk. Sykkelen er ikke anvendelig i alle transportoppdrag, ei heller ikke kollektivtilbudet.

Beboerparkering vil kanskje kunne fungere, men at det er så forferdelig billig, er ikke riktig, særlig ikke om de ikke finner parkeringsplass. Slettholm ser tydeligvis bort fra at norske bilister allerede før innføring av nye bomstasjoner og avgifter, årlig betaler over 60 milliarder kroner i ulike bilavgifter, langt mer enn samfunnet bruker på samferdselsbudsjettet. Bileierne har så langt vært en «melkeku» for myndighetene, mens fattige ikke har råd til å holde bil.

Det bør mer realisme inn i debatten om bilbruk!

Arild Furuseth, bydelspolitiker for Høyre i Gamle Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Bil
  3. Friluftsliv
  4. Marka
  5. Naturvernforbundet
  6. Parkering
  7. Helse

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, søndag 27. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september