Debatt

Kort sagt, tirsdag, 30. oktober

  • Debattredaksjonen

Tvilsomt rettsoppgjør etter krigen, eldres tannhelse, fravær i arbeidslivet og hvordan endre lave fødselstall i Norge. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norges tvilsomme rettsoppgjør etter andre verdenskrig

Norske kvinner som hadde hatt kjærlighetsforhold til tyske soldater kvalifiserte ikke til noen straff fra myndighetenes side etter krigen, men ble likevel rammet av det jusprofessor Johs. Andenæs har kalt rettsoppgjøret i videre forstand.

Da statsminister Erna Solberg 17. oktober på regjeringens vegne ga tyskerjentene en offisiell unnskyldning, sa hun at behandlingen de fikk ikke står seg når man holder den opp mot grunnleggende rettsstatsprinsipper. Mer spesifikt gjaldt beklagelsen hennes to antagelig grunnlovsstridige myndighetstiltak.

For det første at 10-̶12.000 kvinner ble arrestert og internert våren 1945, uten annen grunn enn at de hadde hatt en tysk kjæreste. For det andre at en provisorisk anordning av 17. august 1945 medførte at vel 300 tyskerjenter ble fratatt sitt statsborgerskap og utvist til Tyskland.

Begge tiltakene var formodentlig i strid med Grunnlovens § 96, som bestemmer at ingen kan straffes uten først å ha fått en dom, eller dømmes uten hjemmel i en lov. 1945-anordningen, som året etter ble gjort til lov, virket dessuten tilbake til 9. april 1940 og var dermed også problematisk i lys av Grunnlovens § 97.

Det statsministeren ikke nevnte, er at tyskerjentenes skjebne bare er en del av et større problem som det nå er på tide å ta opp til ny bedømmelse. Mange sider ved det gigantiske rettsoppgjøret er faktisk tvilsomme vurdert mot ni forskjellige grunnlovsparagrafer og -prinsipper, noe rettshistorikeren Lars-Erik Vaale og jeg viser i boken Grunnlovens største prøve: Rettsoppgjøret etter 1945, som Spartacus forlag utgir 3. desember.

Baard Herman Borge, førsteamanuensis ved UiT


De eldres tannhelse er ikke skattebetalernes utgift

I Aftenposten 26. oktober argumenteres det på lederplass med at det ville bli meget kostbart å la tannhelse inngå i den offentlige helsetjenesten. Argumentet er lik det som republikanerne i USA bruker mot å la helsetjenesten finansieres av det offentlige. Et sluttregnskap ville ende med at det er lønnsomt å sørge for befolkningens helse, slik det er i her.

Ingen i Norge forlanger å droppe denne tjenesten for å finansiere lavere skatt. Den bør tvert imot omfatte tannhelse. Nå er det populært å beskrive eldrebølgens helsetjeneste som en belastning for de unge og friske. Det er feil. I skattetrekket inngår en del til helsetjeneste og pensjon. Hvis vi trakk denne posten ut og isteden betalte til vår egen konto i et forsikringsselskap gjennom hele vår arbeidskarriere, ville vi ha nok i massevis til å dekke nødvendige helsetjenester livet ut.

Helge Rustand, Sande


«Jeg må nesten gå nå. Jeg må hente på dagaktivitetstilbudet»

Livet går i faser, vi lever lenger og skal jobbe lenger. Som arbeidstagere har mange av oss hatt ansvar for småbarn. Det er en velregulert verden og de fleste klarer denne tidsklemma kombinert med jobben, når både arbeidsgivere og ansatte er på lag. Nå må vi se på «den nye tidsklemma».

Tiden er inne for å rette fokus på ansatte med omsorgsoppgaver for syke og eldre! Det vil gjelde rundt to av hver tiende ansatt.

Å hente på dagaktivitetstilbud vil bli normalt for mange. For disse vil lunsjpraten i fremtiden dreie seg om hjelpemidler og rullatorer fremfor barnevogner og barnehagemat.
Vi håper da at Tove Selnes i Storebrand og de som er ledende i HR-miljøet i Norge er med og ser på tidskonto, fleksibilitet, IA-avtalen og mer. Disse arbeidstagerne bør også ha anerkjennelse fra arbeidsgiverne og kolleger, og arbeidslivet bør legges til rette for denne gruppen like mye som for småbarnsforeldrene.

Omsorg er omsorg. Astrid Dyson, som skrev debattinnlegg om fraværende kolleger og arbeidstagere, vil møte ansatte som må hente sine nære og kjære, enten det er fra barnehagen eller hjem fra dagaktivitet. Sånn er (arbeids) livet, og vi må bare forberede oss på det!

Anita Vatland, leder Pårørendealliansen


Hvordan skal Norge få flere barn?

Fødselstallene i Norge går stadig nedover, og tallet er nå så lavt at statsminister Solberg oppfordrer oss til å føde flere barn.

Jeg og mine medsøstre må bære frem barn, og helst mange barn, slik at vi er mange nok til å kunne håndtere fremtidens utfordringer. Jeg mener at dagens økonomiske betingelser ikke legger til rette for å få mange barn.

Jeg er en heltidsarbeidende firebarnsmor som er gift med en heltidsarbeidende mann. Til tross for to inntekter, merkes det uten tvil på utgiftspostene at vi har to barn i barnehagealder og to barn i skolealder.

Det må investeres mer i barnerike familier der begge foreldre er yrkesaktive. Legg de økonomiske vilkårene til rette for oss, ikke bare høst fruktene som vi bærer frem.

Tiltak som støtter barnerike familier og som samtidig stimulerer til begge foreldres deltagelse i arbeidslivet må prioriteres.

1) En vesentlig økning i barnefradrag, slik at fradraget som et minimum reflekterer de faktiske utgifter.

2) Søskenmoderasjon på aktivitetsskole, tilsvarende som i barnehage.

Tuet Anh Pham, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. KrFs skjebnevalg
  3. Fødsel
  4. Andre verdenskrig
  5. Tannhelse
  6. Sykefravær

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august