Debatt

Sikkerhet – en trussel for bylivet?

  • Andreas Vaa Bermann
Vi risikerer å planlegge byene med fysiske og mentale sikkerhetstiltak som har til intensjon å sikre, men i stedet ødelegger for fri ferdsel, reduserer mulighetene for handel og aktivitet på gateplan og hindrer opplevelsen av et fritt og åpent bysamfunn, skriver artikkelforfatteren.

Kan vi sørge for sikre byer uten at det går på bekostning av det gode bylivet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

— Vi skal skape et nytt, funksjonelt regjeringskvartal. Det skal være åpent og inviterende for publikum samtidig som vi må ivareta sikkerheten for de ansatte. Det sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til NRK i forbindelse med regjeringens konklusjon om Regjeringskvartalet.

Som følge av terrorangrepet 22. juli 2011 har sikkerhetstiltakene i byrommene vist seg i mer eller mindre permanente installasjoner. Området rundt Stortinget, i Regjeringskvartalene og flere andre byområder vil bli planlagt med høyere grad av sikkerhetstiltak.

Fysiske elementer i gatene og byrommene vil gi konsekvenser for bylivet og blir en markant del av byutviklingen.

Vi kan ende med stengte gater hvor det ikke er lov for vanlige folk å gå eller sykle. Fasadene langs fortauene kan bli lukket, og det kan bli umulig å etablere utadrettet virksomhet som butikker og andre urbane tilbud som gir byen liv og aktivitet.

Andreas Vaa Bermann.

Byrom og plasser kan bli avstengt fysisk, og det kan hende vi ikke engang får oppholde oss der. I Norge er dette en relativt ny problemstilling, som vil materialisere seg i våre omgivelser og påvirke hvordan vi opplever frihet og trygghet i byene.

Storbritannias erfaringer

Diskusjonen om stenging av Grubbegata i Regjeringskvartalene tok mange år og utsatte konklusjon om sikringstiltak for Regjeringskvartalene rundt. At det tok tid skyldtes både hensynet til byliv og kollektivframkommelighet og en prinsipiell skepsis til å stenge bygater.

Vi kan lære mye av Storbritannias erfaringer. Her har sikkerhet blitt en forutsetning for byggetillatelser gjennom den regjeringsvedtatte designpolitikken Secured by Design. Den gjelder særlig boligbygging, sentrumsutvikling og offentlige bygninger.

Retningslinjene gir mange gode tiltak, men får også kritikk for å legge til rette for omgivelser preget av mange sikkerhetsinstallasjoner som virker truende.

Skoler har særlig blitt sikret, med porter, høye gjerder og tv-overvåkning. Boligområder blir bygget med små vinduer, store boltede dører, gjerder og porter som gjør dem til avlukkede og overvåkte små samfunn. Dette bygger like sikkert opp utrygghet og usikkerhet, selv om intensjonen er det motsatte.

Samordning og sikkerhet

De to viktigste rammebetingelsene i Konseptvalgsutredningen (KVU) for regjeringskvartalene i Oslo, er effektiv samordning og sikkerhet. Absolutte krav er formulert slik: Lokalisering skal være i dagens Regjeringskvartal med tilgrensede områder, det skal være plass til minimum hovedtyngden av departementene, nødvendig sikkerhetsnivå skal gi 20-40 meter avstand til allmenn kjøretøystrafikk og det skal ikke være noen fysisk kontakt mellom bygninger i og utenfor Regjeringskvartalene.

Hva betyr egentlig det? Det forutsettes i KVU at første etasje skal være utilgjengelig for publikumsrettet virksomhet. Av hensyn til «nødvendig sikkerhet» (som ikke defineres) skal all bebyggelse ligge minimum 20, helst 40, meter fra gate. Det vil bare tillates få innganger under streng bevoktning.

Disse kravene vil i praksis bety at vi kan få en avstengt del av sentrum

Disse kravene vil i praksis bety at vi kan få en avstengt del av sentrum. Når Byrådet i sin innstilling ber om at «det legges opp til utadrettet virksomhet i 1. etasje på gateplan», og Plan— og bygningsetaten ber om «en sømløs integrasjon av regjeringskvartalet i bystrukturen», står det i klar konflikt med forutsetninger gitt i KVU. Hvordan disse motstridene hensynene vil bli ivaretatt er tema på Byutviklingskonferansen 2014 i Oslo Rådhus på tirsdag denne uken.

Er fysiske tiltak svaret?

Vi håper regjeringen nå følger opp intensjonen om å bevare åpenhet rundt Regjeringskvartalet.

Vi risikerer å planlegge byene med fysiske og mentale sikkerhetstiltak som har til intensjon å sikre, men i stedet ødelegger for fri ferdsel, reduserer mulighetene for handel og aktivitet på gateplan og hindrer opplevelsen av et fritt og åpent bysamfunn hvor man kan oppleve byen som en inkluderende ramme for livsutfoldelse.

Ifølge Gjørv-rapporten etter 22. juli 2011 sviktet det først og fremst i interne organisasjoners rutiner og samordning. Er fysiske tiltak i byrommene det riktige svaret, og håndterer vi utfordringene på riktig måte? Erfaring viser at man sikrer seg mot den forrige hendelsen, ikke mot den neste. For den vet vi ikke hva vil være.

Erfaring viser at man sikrer seg mot den forrige hendelsen, ikke mot den neste

Før vi ender med store avlukkede byområder uten byliv og preget av overvåkning og avstenging, må mulighetene og konsekvensene presenteres og prioriteringene velges. Bystyrer og Storting må få dette presentert og velge hva de vil gi byens befolkning. Takket være slike valg flytter nå snart den amerikanske ambassaden i Oslo ut av sentrum.

Alternativet hadde ikke gjort bylivet mye godt.

Les også

  1. - Høyblokken blir stående, Y-blokken rives

Les mer om

  1. Debatt