Debatt

Biodrivstoff fra norsk skog kan være en god idé

  • Birger Solberg
  • Hans Fredrik Hoen

Tømmer i Trysil Foto: Junge, Heiko

For tungtransport og luftfart er drivstoff fra bærekraftig skogbruk ett av få fornybare alternativ.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Birger Solberg, Institutt for naturforvaltning, NMBU

Bjart Holtsmark argumenterer i Aftenposten 16. mars for at biodrivstoff fra norsk skogsvirke ikke er noen god idé.

Professor Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning, NMBU

Vi mener at analysen til Holtsmark bygger på så urealistiske forutsetninger at hans bastante konklusjoner ikke kan forsvares:Skog skjøttes ved å velge treslag, tetthet ved planting, hvor mye og hvor sterkt en skal tynne, omfanget av gjødsling og når skogen skal hugges. Dette påvirker veksten. Norge har mye gammel skog med få trær og lav tilvekst pr. arealenhet. Om slike områder hugges og ny skog etableres og skjøttes, vil produksjonspotensialet utnyttes bedre og gi økt binding av CO2. Ingen av disse aspektene er med i Holtsmarks analyse.

Mindre fossil ressursbruk

Holtsmark forutsetter i sin modell bare ett treslag (gran), ens jordproduktivitet over hele landet, samt at skogen vokser og øker i volum frem til den er 100 år for deretter å forbli konstant til skogen er 400 år. Dette på tross av at dødeligheten til det enkelte tre øker med alder, og at gammel skog (spesielt bjørk og gran på bedre skogsmark) også er mer utsatt for sammenbrudd forårsaket av stormfelling, insekter osv. Når trær dør og råtner, slipper de ut like mye CO2 som ved bruk. Forskjellen er at hvis trærne høstes og brukes til materialer og energi, trenger vi mindre fossil ressursbruk.

Behovet er stort for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.

Markedet for tømmer og treprodukter er viktig ved vurdering av klimaeffektene. Det er svært urealistisk, slik Holtsmark antar, at økt hugst i Norge i sin helhet går til biodrivstoff. Tømmer er en internasjonal handelsvare slik at økt hugst i Norge vil gi mindre hugst i andre land. Dernest vil et hugd tre gi ulike kvaliteter: sagtømmer til trelast og annet virke til cellulose, bioenergi, kjemikalier og så videre.

Biodrivstoff ett av få alternativer

Klimaeffektene og markedsverdiene er svært ulike for disse kvalitetene. Videre kan trelast og andre produkter basert på tre resirkuleres flere ganger, og hver gang erstatte mer klimagassintensive produkter. Endelig er flis, et biprodukt fra trelastproduksjon, egnet råstoff til biodrivstoff. Mindre papirproduksjon i Norge har gitt redusert etterspørsel etter flis, noe som truer lønnsomheten i trelastindustrien. Reduksjon i norsk trelastproduksjon betyr økt import av trelast eller mer bruk av stål og betong.

Behovet er stort for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Biodrivstoff fra bærekraftig skogbruk er ett av få fornybare alternativ i tungtransport og luftfart. En slik satsing vil også styrke trelastindustrien og dermed utviklingen av en bærekraftig og fremtidsrettet skogsektor som kan bidra med tyngde i «det grønne skiftet».

Prinsipielt bør en tilstrebe at biomassen i størst mulig grad brukes til materialer og utnyttes til energi bare når ingen bedre lavutslippsmuligheter foreligger. Det grunnleggende spørsmålet i denne saken er derfor hva som gir optimal utnyttelse av skogressursene i Norge under forutsetning av et bærekraftig skogbruk. Holtsmarks analyse er uegnet til å belyse dette.


Biodrivstoff, problem elller løsning:

Les også

  1. Skog som karbonlager betyr økt bruk av olje og gass | Kåre Gunnar Fløystad

  2. - Mer biodrivstoff fra norske trær vil øke CO2-utslippene betraktelig

  3. Biodrivstoff forsterker klimaproblemet | Bjart Holtsmark

  4. Aftenposten mener: Dagens biodrivstoff er neppe svaret

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Bioøkonomi
  3. Skogdrift
  4. Klimaendringer