Hvordan ødelegge idrettsglede | Anders Wold Bjerring

  • Anders Wold Bjerring
Innleggsforfatteren beskriver hvordan freåringens glede over svømmeskolen endret seg.

Det var høst da hun strøk igjen. Hun måtte på nytt stå og se på at de andre barna fikk kursmerke.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det startet så bra da vår fire år gamle datter begynte på svømmeskolen «Trygg i vann».

Hun hoppet av ren entusiasme når det var tid for svømming, smilte av pur glede slik bare fireåringer kan, og var i grunnen ganske umulig å få med hjem igjen når det var ferdig.

Anders Wold Bjerring

Det skulle ikke vare.

Svømmeskolen er satt opp i regi av Norges Svømmeforbund og består av åtte kurs oppkalt etter ulike dyr, slik som pingvin eller sel. Etter dette kan barna starte med «vanlig» svømmetrening.

Men, det er ikke tilstrekkelig å gå på kursene, man må «bestå» dem. På slutten av hvert kurs får man et merke med dyret som kurset tar sitt navn etter.

Hvis man ikke stryker da.

Det gikk ganske fint de første gangene hun måtte gå om igjen. Fire- og femåringer er ganske fine på den måten. Det var bare litt trist når venner på svømmegruppen gikk videre.

Etter at hun var fylt seks år, merket vi at ting var begynt å endre seg. Hun elsket fortsatt å svømme, men hun ble mer opptatt av prøvene. I vår var hun kommet til «selunge». Første runde strøk hun så vidt. Hun ble lei seg, det var tungt å motivere seg til en ny runde.

Det var høst da hun strøk igjen. Vi fikk melding om at nå var egentlig ingenting bra nok, og hun måtte igjen stå og se på at de andre barna fikk kursmerke.

Denne gangen gråt hun.

At vi valgte å gå på igjen en tredje gang, var ikke selvsagt, men hun hadde lyst selv. Og hun var blitt utrolig flink. Hun hoppet fra femmeteren og gled som en fisk gjennom vannet. Før kursprøven hadde hun forberedt seg godt. Det var tydelig at dette ikke var noen lek, hun var alvorlig. Og stolt etterpå. Sa hun hadde klart alt treneren ba om.

Årets første snø hadde falt da en melding tikket inn. Hun hadde strøket for tredje gang.

Men denne gangen er det annerledes. Hun skal få slippe å stå og se på at de andre får merkene sine. Det orker ikke et pappahjerte. Hun er blitt så stor og så flink, og jeg er utrolig stolt av henne, men hun er fortsatt bare seks år.

Denne gangen slutter vi.


«Barna må gå kurs på samme nivå om igjen og om igjen fordi de ikke mestrer et bestemt krav. »

Les sommerens debatt om svømmeopplæringen: