Debatt

Eliteforskeres logofetisjisme bør bekjempes | Per Pippin Aspaas

  • Per Pippin Aspaas
    Vitenskapshistoriker og universitetsbibliotekar, UiT Norges arktiske universitet

Forlaget setter sin logo på sluttproduktet som er laget av forskere, og så er løpet kjørt, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Vitenskapelig publisering er blitt en milliardindustri hvor fire store forlag i praksis monopoliserer markedet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Forskningsrådet har undertegnet Plan S, et europeisk initiativ for å sikre fri tilgang til forskningsresultater som er finansiert av det offentlige. For at Plan S skal lykkes, må vi forskere slutte å levere artikler til gammeldagse abonnementstidsskrift og heller støtte opp om nyere, godt kvalitetssikrede publiseringskanaler.

Per Pippin Aspaas

Ramaskrikene mot Plan S kommer gjerne fra professorer høyest oppe på den akademiske rangstigen. De tegner et rosenrødt bilde av et internasjonalt tidsskrifthierarki, hvor god kvalitet innebærer skyhøye abonnementsutgifter. Fri tilgang til forskningen (Open Access) gir riktignok lavere kostnader for det offentlige, men dårligere kvalitet følger med som nissen på lasset, hevdes det. Forskningsråd og regjering anmodes om å snu og la akademia være i fred.

Det er imidlertid ikke byråkrater og politikere som har funnet opp Open Access, men progressive krefter innen forskningsmiljøene selv.

Les også

Forskere skal over på åpen publisering alt i 2020

Logopyntede tidsskriftpakker

Vitenskapelig publisering er blitt en milliardindustri hvor fire store forlag i praksis monopoliserer markedet. Utgifter til trykking og distribusjon har rast til bunns, de fleste tidsskrift kommer kun ut digitalt. Forskere skriver manus i sin arbeidstid, tidsskriftredaktører (også forskere) gjør redaksjonsarbeid i sin arbeidstid, fagfeller (også forskere) bedriver kvalitetsvurdering i sin arbeidstid. Forlaget setter sin logo på sluttproduktet, og så er løpet kjørt.

Universitetsbibliotekene må betale uhyrlige summer for å kjøpe kunnskapen tilbake. IT-avdelingene må bygge brannmurer som sikrer at det samfunnet de skal tjene, ikke får tilgang til logo-pyntede tidsskriftpakker som bare forskere og studenter har lov til å se.

Det frekkeste med denne industrien er at den tviholder på navnet publisering. Som «publishers» bidrar forlagene angivelig med å gjøre kunnskap offentlig («make public»). I realiteten er artikler i abonnementstidsskrift ikke offentlige. De ligger gjemt bak betalingsmurer som ikke tjener noe godt formål.

Les også

27 forskningsledere: Ja til moderat plan for åpen tilgang til forskningsresultater

Trekk i forskernes driftsmidler

Reiser jeg på en konferanse, tar jeg ikke limousin til flyplassen, det blir buss eller til nød taxi. Jeg flyr aldri første klasse, og det finnes grenser for hvor dyr overnatting jeg kan bestille. Kanskje hadde jeg fått flere beundrende blikk langs veien hvis jeg bestilte limousin med privatsjåfør. Men det ville være hårreisende å forvente at arbeidsgiver skulle betale for det.

Tiden er moden for en Plan S+. Vi har allerede et system som heter CRISTIN, hvor alle forskere registrerer sine publikasjoner. Slik bygger vi vår CV, slik synliggjør vi våre bidrag til kunnskapsutviklingen. Regjeringen bør be institusjonene sørge for at forskere som publiserer i abonnementsbaserte tidsskrift, trekkes 10.000 kr i frie driftsmidler (annuum) pr. publiseringspoeng.

Forskere som publiserer i åpne kanaler med god kvalitetssikring, får 10.000 kr i påslag. Dermed betaler de som er brennende opptatt av prestisje, for limousinturene sine selv. Progressive kolleger som velger å kjøre buss og taxi, får romsligere annuum.

Et slikt incentiv vil bidra til rask endring av usunn adferd. Og Norge vil gå foran i kampen for å sikre at penger som bevilges til forskning, faktisk går til å produsere offentlig kunnskap, istedenfor rådyr, eksklusiv logofetisjisme.

Les også

John-Arne Røttingen: Kvalitetssikring gjelder all forskning. Åpen eller lukket.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 10. januar

  2. DEBATT

    «Planen om åpen tilgang til forskningsresultater kan gjennomføres på en bedre måte»

  3. NORGE

    Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning

  4. KRONIKK

    Fem professorer ved Økonomisk institutt advarer: Åpen tilgang fjerner ikke forlagenes makt

  5. DEBATT

    Forskningsrådet blir beskyldt for nærmest å rasere kvalitetssikringen fordi vi vil ha åpen tilgang

  6. DEBATT

    Svarer på kritikken mot Plan S og DORA: Ikke en forskningsrevolusjon, men nødvendige endringer