Debatt

Kort sagt, tirsdag 18. september

  • Debattredaksjonen

Norge og Libya, humor i litteraturen, sykehusnedleggelse i Oslo og forskningsfinansiering. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Libya: Det Stoltenberg kunne ha sagt om krig og væpnet konflikt

Libya-rapporten viser at det var et sprik i oppfatningen om hvilken jus som gjaldt for våre kampflyvere. Det har vært reagert på at Stoltenberg sa at vi ikke var i krig, og at norske soldater derfor ikke var lovlige mål, mens Forsvarsdepartementet fremholdt at vi var i væpnet konflikt.

Dette kan være vanskelig å forstå for dem som ikke er fagfolk på området. La meg derfor forsøke å klargjøre dette gjennom et forslag til hva Stoltenberg kunne ha sagt, og som alle burde vært fornøyd med:

  • Når regjeringen har gitt ordre om at norske kampfly skal delta i væpnede operasjoner i Libya, innebærer det at vi blir part i en væpnet konflikt. Regjeringen finner det ikke passende å bruke betegnelsen «krig» av flere grunner. En er at det ikke er vanlig å bruke ordet «krig» om iverksettelse av en FN-autorisert operasjon. En annen er at Norge som stat ikke er truet og at vi derfor ikke ønsker at krigstidsbestemmelser i norsk lovgivning skal tas i bruk.
  • For våre flyvere og andre som måtte bli direkte involvert i operasjonene, gjør dette ingen forskjell. I væpnet konflikt gjelder krigens lover, med krigens plikter og rettigheter, ansvar og risiko. Vi forventer at vårt militære personell følger disse reglene nøye og håper at alle vender trygt hjem igjen etter fullført oppdrag.

Noe som også skjedde.

Arne Willy Dahl, tidligere generaladvokat

Jo, norsk litteratur er til å le av!

Bjarte Arneson greier det kunststykket å skrive ein heil kronikk om gravalvoret i norsk litteratur utan å nemne meir enn ein norsk tittel. Det er godt gjort, men dessverre representativt for denne debatten som dukkar opp sånn om lag tre gonger i tiåret.

Naturlegvis er det lett å finne døme på alvorlege, ja, gravalvorlege forfattarar i norsk samtidslitteratur om det er det ein er ute etter. Det er likevel påfallande kor mange som skriv morosame bøker, og som likevel oppnår både gode kritikkar, prisar og stipend frå portvaktarane innanfor den litterære institusjonen. Humoristane er ikkje ei lita, uglesett gruppe som ingen litteraturkunnige bryr seg om.

Blant dei nyare i lauget kan eg nemne Agnes Ravatn, Nina Lykke, Gunnhild Øyehaug, Johan Harstad, Kjersti Rorgemoen, Ole-Petter Arneberg, Lotta Elstad, Kristian Klausen, Aleksander Bergan, Lars Mørch Finborud, Jan Grue, Frøydis Sollid Simonsen, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Frank Lande, Christian Valeur, Marit Eikemo.

Litt lenger bakover har vi Tore Renberg, Vigdis Hjorth, Erlend Loe, Ragnar Hovland, Kjartan Fløgstad, parhestane Bing og Bringsværd, og sånn kunne eg halde på bakover til Ludvig Holberg, men poenget burde vere klart: Den som leitar etter humor i norsk litteratur, treng ikkje leite lenge. Ikkje alle desse er like morosame heile tida, men kven er vel det?

Det er all grunn til å rette kritiske blikk mot den norske samtidslitteraturen: kva skriv dei om, kva skriv dei ikkje om, korleis skriv dei og så vidare. Sjølv kan eg nemne opptil fleire ting eg saknar i den nye litteraturen. Mellom dei er ikkje humor.

Marta Norheim, journalist og litteraturkritiker


Usannheter om sykehusnedleggelse i Oslo

Helsepartiets nestleder Lene Haug sa på NRK TV i beste sendetid 11. september at «det er en katastrofe» om Helse Sør-Østs (HSØ) planer for sykehusstrukturen i Oslo blir vedtatt, og Ullevål sykehus legges ned. Uttalelsen falt under en demonstrasjon i forkant av Helse- og sosialkomiteens høring om HSØs planer frem mot 2035. Hun fortsatte: «Det er 1000 senger der. Nå har Norge bare 10.300 sykehussenger Å legge ned 1000 av dem har ikke Norge råd til».

Helsepartiet benytter NRK til å spre usannheter som bidrar til å spre usikkerhet om det fremtidige sykehustilbudet i Oslo. Det er alvorlig. I tiden frem til 2028 vil kapasiteten ved sykehusene i Oslo øke ifølge HSØs planer, ikke reduseres.

Ullevål har i dag mer enn 700 sengeplasser som gradvis vil erstattes med nye når det etter planen skal bygges et stort akuttsykehus på Aker, et regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet. I tillegg blir det flere sengeplasser på de to diakonale lokalsykehusene i Oslo.

Det er greit å være uenig, men la oss holde debatten på et seriøst nivå og ikke drive skremselspropaganda.

James Stove Lorentzen (H), leder, Helse- og sosialkomiteen, Oslo bystyre


Vi trenger ingen regionreform for forskningsfinansieringen

I Aftenposten 29/8 redegjør Terje Hagen for hvilke oppgaver som kan flyttes over i de nye regionene. Hagenutvalget foreslår å flytte halvparten av de næringsrettede forskningsmidlene fra Norges forskningsråd til de nye regionene. Det er et meget dårlig forslag!

Forskningsrådet har i dag et effektivt apparat som dekker hele landet. Det bidrar til å sikre høyere kvalitet, mer penger til forskning og mindre til administrasjon. For oss er det åpenbart at vi, som en liten nasjon, må satse på de beste prosjektene med tanke på forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial, uavhengig av hvor bedriftene og forskningsmiljøene måtte befinne seg i landet.

De største utfordringene i forskningspolitikken i Norge handler om å styrke kvaliteten og skape et sterkere engasjement fra næringslivet. En spredning av midlene vil medføre redusert konkurranse. Det er uheldig når vi vet at gode konkurransearenaer bidrar til å heve kvaliteten på forskningen.

Den europeiske forskningsarenaen blir stadig viktigere for næringslivet over hele landet. Denne arenaen gir tilgang til viktig finansiering, brede nettverk og ny kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten. Hvis vi skal lykkes i EU, kreves det en overordnet styring og utstrakt koordinering av forskningsinnsatsen, slik Forskningsrådet gjør i dag. En regionalisering vil svekke denne helheten.

Norsk næringsliv er avhengig av sterke, norske forskningsmiljøer med internasjonal konkurransekraft. Regional konkurranse vil ikke bidra til mer effektiv ressursbruk og vil føre til en fragmentering som vil gå på bekostning av kvalitet og redusere vår konkurransekraft.

Morten Dæhlen (dekan) og Kristin Vinje (visedekan), Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Litteratur
  3. Regionreform
  4. Libya
  5. Oslo universitetssykehus (OUS)
  6. Debatt