Debatt

Er elbilen en miljøfiende?

  • Odd R. Valmot

Europa trenger en måte å lagre fornybar energi på og det forskes mye på teknologi som kan gjøre det. Hadde svært mange personbiler vært elektriske ville mye av dette vært løst, skriver Odd R. Valmot. Bildet: Tesla Model S Mike Blake/Reuters

Hvis vi ønsker oss en verden med mindre utslipp av CO trenger vi å gjøre noe med transporten. Personbilen er et godt utgangspunkt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det synes å være konklusjonen til sivilingeniør Per Svardals debattinnlegg i Aftenposten. Og han har sannsynligvis litt rett i sine analyser når han lader batteriene med strøm laget av brunkull i gamle kraftstasjoner. Men hvis vi marginalbetrakter strøm på den måten er både trikken, T-banen og toget noen miljøsvin også. Da bør vi kjøre buss og dieseltog i stedet.

Men er det virkelig så ille?

Nei da. Det er mange kortslutninger i regnestykket til Svardal. Men la meg peke på det viktigste først. Hvis vi ønsker oss en verden med mindre utslipp av CO trenger vi å gjøre noe med transporten. Den står for svært mye av utslippene. Det er vanskelig å gjøre noe med fly, skip og tungtransport på kort sikt, men personbilen er et godt

Odd R. Valmot

utgangspunkt. Dessverre er svært mye av elproduksjonen basert på kullkraft, men om vi om mange år klarer å skille ut og injisere CO2 i egnede geologiske formasjoner må dette gjøres i kraftverket. Vi kan ikke samle opp CO-utslipp fra biler med forbrenningsmotor. Kommer vi dit bør persontransporten stå klar til å bruke strøm. Det er en av grunnene til at vi må starte elbilrevolusjonen nå.

Utnytte smartnettet

En stor europeisk elbilpark vil passe svært godt inn i det smarte strømnettet som er under utbygging. Om noen år vil strømselskapene kunne «se» helt ned til den minste oppvaskmaskin og elbil hva som bruker strøm og når. Det er ypperlig for termisk generert kraft slik som brunkull fordi mye av strømforbruket kan porsjoneres ut når strømmen er billig, det vil si når forbruket er lavere.

Her i Norge er vi velsignet med vannkraft som er fantastisk regulerbar. Bare ved å skru til krana kan vi redusere produksjonen i takt med forbruket. Det er ikke like lett når det brenner hundrevis av tonn kull i kjelene. Strøm må brukes når den lages, ellers er den tapt. Men kan overskuddskraften lade biler så tar vi vare på den.

Mer fornybart

Hvis jeg drister meg til å se litt inn i krystallkula så ser jeg en kraftig økning i produksjonen av fornybar energi. Tyskland har gått foran på vind og sol med det resultat at prisene faller kraftig. Om noen år vil det være billigere å bygge ut fornybar kraft enn fossil kraft. Men den fornybare kraften har også det problemet at den bare genereres når det blåser eller solen skinner. Ikke alle land er så heldige som oss som kan magasinere vann i høyfjellet.

Europa trenger en måte å lagre fornybar energi på og det forskes mye på teknologi som kan gjøre det. Hadde svært mange personbiler vært elektriske ville mye av dette vært løst. Da kunne man ladet biler med overskuddskraft og lånt strøm tilbake etter en økonomisk modell som tjener begge parter og ikke minst miljøet.

Bedre motorer

Svardal peker på at forbrenningsmotoren er inne i en rivende utvikling og det er sant. Men, som en varmekraftmotor er den underlagt det akk så kjedelige Carnots prinsipp. Den franske fysikeren bestemte allerede på 1800-tallet sammenhengen mellom trykk og temperatur som setter en grense for hvor effektiv en slik motor kan bli. Kanskje vi har ennå 15 til 20 prosent forbedringspotensial på lang sikt. At bilen, uavhengig av motoren, også bil bidra til forbedringen er uavhengig av om den går på el eller fossilt drivstoff.

Les også:

Les også

Tror på en ny dobling av elbil-salget

En elmotor, derimot, er ikke en varmekraftmaskin, og moderne varianter er langt over 90 prosent effektive. De har en flat dreiemomentkurve med et svært høyt dreiemoment fra første omdreining som gjøre at en elbil ikke trenger noen girkasse og som gjør drivverket uslåelig effektivt.

Tap

Litiumionebatteriet er oppfinnelsen som fremfor noe har gjort elbilrevolusjonen til virkelighet. Og den er bare litt over 20 år. Litiumionebatteriet er rundt 90 prosent effektivt eller mer, men sammen med tap i ladningen kan vi trekke fra rundt 20 prosent fra strømmen forlater stikkontakten til den leveres motoren fra batteriet. Det er ventet at dette tapet vil synke til rundt 15 prosent i 2020. I tillegg kommer selvfølgelig tap i kraftoverføringen som er sterkt avhengig av strømnettet.

Les også:

Les også

Den industrielle revolusjon skjer NÅ

Men det er ikke slik at bensin og diesel oppstå i tanken heller. Fra oljen utvinnes til den fylles på tanken taper man 15 til 20 prosent av energien. Kanskje mer om man tar med alle faktorer. Det må ikke glemmes i begeistringen over forbrenningsmotoren.

Rivende utvikling

Det er ikke bare forbrenningsmotoren som er i rivende utvikling. Det gjøres store fremskritt på batteriteknologi. Slik utvikling har en tendens til å gå i rykk med perioder av sakte forbedring i mellom. Det arbeides med teknologier som litium-luft, som kan lagre ti ganger mer enn dagens batterier, og forbedringer i både anode, katode og elektrolytter som kan øke ladekapasiteten til litiumionebatteriet flere ganger. Målet er bensinparitet, det vil si at man skal kunne lagre like lang kjørelengde i et batteri på størrelse med en drivstofftank.

Poenget er at dette er en ny teknologi som vi ikke må skyte ned i fødselen ved å stikke hodet i brunkull. Norske politikere gjør, bevisst eller ikke, en fantastisk jobb med denne jordmorvirksomheten.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Terje Osmundsen: Dette forandrer alt

  2. DEBATT

    Vind, sol og batterier utfordrer Olje-Norge | Terje Osmundsen

  3. DEBATT

    Et av Norges fremste forskningsmiljøer skaper unødig forvirring

  4. DEBATT

    En industrirevolusjon er i emning

  5. ØKONOMI

    Orknøyene har 500 privateide vindmøller. En av dem kan gi en lærer milliongevinst.

  6. DEBATT

    Hydrogen kan bli en fornybar universalløsning