Debatt

Undergraver en viktig debatt | Attiq Sohail

  • Attiq Sohail
    Samfunnsdebattant, Oslo

Meldinger som er tatt ut av kontekst, kan ikke vitne om sosial kontroll.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er et svar på Henza Anwars innlegg:

Les også

Henza Anwar: Nei, han er ingen feminist. Han er det digitale moralpolitiet. |


Dette er ikke «debatt» i noen fornuftig betydning av ordet. Hvorfor ønsker Aftenposten en dyneløfting velkommen med private samtaler fra over to år tilbake? Henza Anwars innlegg er et personangrep mot meg. Det finnes ingen samfunnsnyttig verdi, og innlegget er i høyeste grad et sidespor i debatten.

Aftenposten bør heve seg over å trykke folks private meldinger tatt ut av kontekst. Jeg har aldri sett maken til slik tabloidisering i Aftenposten. Dette er en sak som får et blad som Se og Hør til å fremstå som renhårig og anstendig.

Har beklaget

Begge parter har skyld når en samtale eskalerer til en usaklig krangel. Jeg har likevel i ettertid personlig beklaget innholdet i disse meldingene overfor Anwar.

Jeg og Anwar var barndomsvenner, men ikke alltid venner. Noen ganger uvenner. Vi ble kalt for kranglefantene av familiene. Tonen var løs og ledig oss imellom. Vi er blitt voksne, men mye henger igjen fra barndommen.

Jeg, Henza og flere andre norskpakistanere bor sammen med foreldrene til man er over 30 år. Det er en viss kulturell forskjell fra etniske nordmenn. Disse kulturelle forskjellene bidrar til en viss forskjell også i retorikk, uten at det vitner om utfrysing eller sosial kontroll.

Politikeren som alltid er meget veltalende, skriker til barna sine ved matbordet. Sykepleieren som alltid er meget tålmodig med sine pasienter, krangler med ektefellen sin så busta fyker. Dette kvalifiserer ikke til merkelappen dobbeltmoral og er kun forskjellig situasjonsbetinget oppførsel. Heldigvis har vi ikke alltid kamera rundt oss eller tabloide aviser som gjenforteller sitater fra private krangler.

Ikke mine holdninger

Meldinger som er tatt ut av kontekst, kan ikke vitne om sosial kontroll utøvd av meg. Jeg har alltid støttet friheten til å velge selv og diskriminerer aldri på bakgrunn av kjønn, religion, etnisitet eller legning. Jeg har aldri hatt de holdninger og meninger som utsagnene i Anwars innlegg kan gi inntrykk av at jeg har.

Messenger-melding fra meg til Henza 18. februar 2016:

«Bare et lite tips siden jeg har kjent deg siden barndommen. Ikke legg ut innlegg som setter deg i dårlig lys. Det er ingen som synes det er kult at en jente knuser en mobilskjerm av sinne. Det virker avskrekkende og minner om personlighetsforstyrrelser. Du skal til og med bli lege i fremtiden. Jeg gir deg tips bare fordi jeg bryr meg. Lykke til!»

Messenger-melding fra meg til Henza 15. mars 2016:

«Du har lov til mene det du vil og leve livet ditt som du vil.»

Jeg har altså kommet med velmente råd til en barndomsvenn. Det kan tolkes som sosial kontroll, men jeg synes det blir en trangsynt tolkning. Henza skrev også at hun støtter eutanasi (aktiv dødshjelp). Dette strider også klart imot de etiske reglene nedfelt i legeyrket.

Medisinstudent Anwar deltar i «debatten» uten å ha lest Gilanis bok. Hun gir også inntrykk av ikke å ha lest innlegget mitt. Jeg blir beskyldt for å favorisere ALI-yrkene selv om jeg samtidig løftet frem våre kjente norskpakistanske skuespillere og politikere som er en berikelse for integreringen. Jeg nevner i innlegget mitt 8. mai at vi ikke trenger talspersoner for en stor, heterogen minoritetsgruppe, men beskyldes likevel for å forsøke å ta rollen som talsmann.

Vi må jobbe med minoritetsgruppens ukultur og utfordringer, men må samtidig ikke glemme det store bildet og feire vår fremgang.

I mitt innlegg «Norskpakistanerne er satt i dårlig lys» 14. mai henviser jeg til en del forskning som underbygger norskpakistanernes suksess. Henza undergraver på sin side den viktige debatten med anekdotiske tilnærminger og personlig hevn.

Vi må jobbe med minoritetsgruppens ukultur og utfordringer, men må samtidig ikke glemme det store bildet og feire vår fremgang.

Flere innlegg i denne debatten:

Les også

  1. Attiq Sohail, 8. mai: Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering

  2. Maria Gilani: Kampene er ikke ferdig kjempet, Attiq Sohail

  3. Assad Nasir 11. mai: Ridder Sohail redder norskpakistanernes ære

  4. Attiq Sohail, 14. mai: Norskpakistanerne er satt i ufortjent dårlig lys

  5. Shakeel Rehman: Liberale norskpakistanere som krever frigjørelse, oppfattes som en trussel

Les mer om

  1. Integrering