Kort sagt, tirsdag 14. august

Pengepredikanter og ytringsfrihet, lokalradioenes kriseberedskap, fredsavtalen i Colombia, Støre som statsminister, Dagsnytt 18, Skårderud og fødselsdepresjon, lærernormen, ny parkering ved Majorstuen kirke, velferdsprofitører, Colombia og offentlig innsyn. Dette er dagens kortinnlegg.

Bør «farlig forkynnelse» hindres gjennom «farlige inngrep»?

Cecilie Erland og Sigmund Voll Ådnøy i Facebook-gruppen «Stans Pengepredikantene!» kritiserer Visjon Norges metoder (Aftenposten 27. juli). De oppfatter virksomheten som et samfunnsproblem og noe som skader folks økonomi.

Ytringsfriheten (det å be om penger) og religionsfriheten (det å drifte et trossamfunn) er beskyttet av Grunnloven og menneskerettighetene. Myndighetene kan gjøre inngrep i disse rettighetene, men bare dersom de er nødvendige i et demokratisk samfunn. Listen settes høyt. At noe er «problematisk», «ubehagelig», «provoserende» eller «uønsket», er noe ganske annet enn «nødvendig i et demokratisk samfunn».

De rettsreglene vi har om bedrageri, villedende markedsføring, trusler, diskriminering og kvakksalveri er mer enn gode nok til å regulere Visjon Norges virksomhet. Disse reglene er balansert opp mot både religionsfriheten og ytringsfriheten. Å vedta egne regler for å ramme «pengepredikantene» kan fort tolkes som et bidrag til å underminere både Grunnloven og menneskerettighetene.

I kampen mot «farlig forkynnelse» bør ikke «farlige inngrep» være et verktøy.

Njål Høstmælingen, jurist

Aftenposten og velferdsprofitørene

Føler du uro over at skattepengene våre forsvinner fra felles velferd til privat profitt, er Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen her for å berolige deg.

8. august var analysen at det forsvinner millioner over til eierne av kommersielle sykehjem fordi det legemeldte sykefraværet er to prosentpoeng lavere enn i kommunale sykehjem.
Dette skyldes ikke at ansatte med høyere sykefravær støtes ut, gjengir Eilertsen entusiastisk fra en Fafo-rapport, men at de kommersielle sykehjemmene bedriver så mye «god ledelse».

La oss se hva Fafo-rapporten faktisk forteller fra ett av disse kommersielle sykehjemmene: «I tilfeller hvor de opplever at en vikar er mye syk, slutter man å ringe disse.» Er ikke dette ekskluderende arbeidsliv?

Et annet eksempel er det kommersielle sykehjemmet som sorterer vekk jobbsøkere på denne måten: «Jobbsøker blir spurt om fraværshistorikk og oppfordres til åpenhet rundt dette, siden sykehjemmet kommer til å spørre tidligere arbeidsgivere om det.»
Eilertsen glemmer å nevne for leserne at den beskrevne praksisen åpenbart vil være i strid med arbeidsmiljøloven, som ettertrykkelig forbyr virksomhetene å «iverksette tiltak for å innhente helseopplysninger».

Det er interessant at Aftenpostens politiske redaktør overser lovbrudd hos velferdsprofitørene i sin iver etter å hylle dem for «god ledelse».

Talende er det også at Eilertsen nesten konsekvent benevner de omstridte aktørene som «private» når det rette ordet er «kommersielle».

Her opptrer Aftenposten i tråd med de store, kommersielle aktørenes PR-strategi. Den har hele tiden vært å skyve de private, ideelle virksomhetene fremfor seg, ved å skrive «privat» i stedet for «kommersiell».

Men det er de kommersielle som er omstridt i denne saken, ikke de ideelle. Det vet selvsagt Trine Eilertsen. Likevel foretrekker hun stort sett begrepet «privat», et ordvalg som tilslører saksforholdet i stedet for å opplyse leserne.

Hvorfor?

Magnus E. Marsdal, leder, Manifest Tankesmie

Lokalradioene opprettholder kriseberedskap på FM

Til diskusjonen om Norge er dårligere skodd for en krisesituasjon nå som de nasjonale radioaktørene har stengt ned FM-sendingene, vil jeg informere om beredskapsavtalen som gjelder for norske lokalradioer. De fleste lokalradioer sender fortsatt på FM og er gjennom beredskapsavtalen med NRK del av beredskapsapparatet. Myndighetene kan kreve å disponere lokalradioenes sendernett til kriseinformasjon. Heldigvis skjer det ikke ofte, men når kriser inntreffer har lokalradioenes nett vist seg å være pålitelig infrastruktur.

Senest i vinter førte uvær og ekstrem skredfare i Finnmark til at lokalsamfunn ble isolert. Da bidro Radio Nordkapp fortløpende med informasjon og trafikkmeldinger. I motsetning til NRK og de nasjonale radioaktørene eier lokalradioene sine egne sendernett, som betyr at de driftes uten kostnad for det offentlige. Lokalradio opprettholder beredskap på FM og arbeider for å få forlenget sine konsesjoner til 2031.

Aslak Sommerfelt Skretting, styreleder, Norsk Lokalradioforbund

Colombianarane støttar fredsavtalen

Tron Ljødal hevdar at eit problem med Noreg sitt engasjement i Colombia er skilje mellom «[den diplomatiske konsensusen]» om forhandlingane og opinionen i landet. Sjølv om internasjonal støtte er viktig, er støtte frå folket avgjerande i følgje Ljødal. Dette synet deler me. I motsetnad til Ljødal meiner me fredsprosessen i Colombia har støtte frå folket. I desember 2017 spurte me 1424 personar i Tumaco og Mesetas om kva dei tykte om sentrale punkt i fredsavtalen. Dei uttrykte overveldande støtte.

Tumaco og Mesetas var ikkje tilfeldig valt. Båe kommunar er sterkt prega av den over femti år lange konflikten i Colombia. Om nokon skulle ha grunn til å mislike fredsavtalen, burde det nettopp vera folk i Tumaco og Mesetas. Likevel, i båe kommunar uttrykkjer det store fleirtalet av respondentane stor støtte til fredsavtalen.

Dette såg me òg i folkerøystinga om avtalen i oktober 2016. Eit ørlite fleirtal røysta i mot avtalen. Størst var motstanden til avtalen i område som for det meste ikkje har vore direkte råka av konflikten. I områda hardast råka av konflikt røysta derimot fleirtalet for.

Igjen syner forskinga vår, som vart finansiert av Utanriksdepartementet og UNDP, det same. Dei som er hardast råka av konflikten er mest positive til fredsprosessen og fredsavtalen. Sjølv blant dei som rapporterer å ha opplevd traumatiske hendingar slik som drap eller forsvinningar i nær familie, er støtta til avtalen høg.

Mykje arbeid står att i Colombia. I dette bør Noreg halda fram som ein viktig støttespelar, for colombianske styresmakter òg for dei internasjonale og lokale organisasjonane som gjer ein heilt avgjerande innsats i landet. Colombianarane støttar i det store og heile fredsavtalen, men på sikt vil denne støtta vera avhengig av at folk faktisk ser at ting vert betre.

Helga Malmin Binningsbø (PRIO), Marianne Dahl (PRIO), Håvard Mokleiv Nygård (PRIO), Abbey Steele (Universitetet i Amsterdam) og Michael Weintraub (Universidad de los Andes, Bogota)

Ernas spinndoktor spinner videre

Sigbjørn Aanes, Høyres og statsminister Erna Solbergs spinndoktor gjennom mange år, er nå partner i First House, men han jobber åpenbart fortsatt for Høyre og Erna.

Han er klar over at Riksrevisjonens særdeles kritiske rapport om Regjeringens sviktende sikring av viktige bygninger og institusjoner mot terror – såkalt objektsikring – kan føre til at Regjeringen blir kastet. Regjeringen vil i så fall måtte gå fordi den har gjort en elendig jobb og fordi den har feilinformert Stortinget om situasjonen. Altså en kritisk situasjon for Regjeringen, det er behov for en spinndoktor.

I sin kronikk i Aftenposten 8. august presenterer Aanes følgende «spinn»: Kritikken av Regjeringen i denne saken kan forsterkes hvis Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har personlige ambisjoner om å bli statsminister, selv om dette ikke vil tjene Arbeiderpartiet på lengre sikt.

Dette blir en interessant test for norsk presse. Vil den finne Aanes sitt «spinn» – for ikke å si garn – som retter oppmerksomheten mot det konkrete og enkle: personen Jonas Gahr Støre? Eller vil pressen konsentrere seg om det mer krevende og saksorienterte: manglende objektsikring og feilinformasjon?
Vil den nå avgåtte spinndoktor igjen lykkes med sitt arbeid ved «rokken»?

Odd Egil Rambøl

Avbrudd av Dagsnytt 18

«Sport i alle kanaler skviser ut viktige debatter», skriver Nils Chr. Stenseth 9. august, med utgangspunkt i at Dagsnytt 18-sendingen på NRK2 1. august ble avbrutt 20 minutter før sendeslutt.

Vi har stor forståelse for at det kan skape irritasjon at en Dagsnytt 18-sending på TV avbrytes. Det prøver vi å unngå. Dagsnytt 18 er i utgangspunktet et radioprogram, som fungerer utmerket også på TV. Programmet sendes også på nrk.no i sin helhet. Når sport eller hendelsesnyheter kolliderer med Dagsnytt 18 på TV, er vi nøye med å vise til at sendingen fortsetter på radio og nett.
I tilfellet 1. august måtte vi avbryte for å fortsette direktesendingen fra det populære «Skishow på sommerføre» på NRK2 idet de faste nyhetssendingene begynte på NRK1. Heldigvis er det sjelden at dette skjer – sist gang var i mars.

Elisabeth Mjøs, fungerende TV-sjef i NRK

Lettvint av Skårderud

I Aftenposten 10. august skriver Finn Skårderud under tittelen: «Når barnet ikke har noen å speile seg i, dør selvfølelsen». Han støtter seg blant annet til eksperimentene til den amerikanske utviklingspsykologen Edward Tronicks kjente laboratorieforsøk «Still Face», som er fra 1970-tallet. Den psykoanalytiske teorien bygger på oppfatningen om at forstyrrelser i en viss fase eller på et visst stadium påfører barnet skadelig utvikling.

Det jeg imidlertid reagerer mest på, er Skårderuds bastante mening (brukt en setning på det) : «Hvis vi vender tilbake til «still face», finnes det en velkjent figur: Moren med fødselsdepresjoner». Det er det eneste Skårderud nevner om fødselsdepresjoner, litt vel lettvint av en professor? Hvis dette var så viktig, burde han utdypet mer og kanskje oppfordret helsevesenet til å satse mer på denne triste og ikke minst krevende diagnosen for den som blir rammet.

Men barn er ikke skjøre vesener som lett kan skades i sin utvikling hvis mor eller far gjør den «feilen» å elske sitt barn for mye (den invaderende voksne) eller for lite (den neglisjerende voksne), eller er så uheldig å få en fødselsdepresjon.
Barn utvikles i nær forståelse med hele sitt nærmiljø og sine omgivelser, og barnet er selv aktivt i denne utviklingsprosessen.

NB: barnet og vi voksne har hele tiden en selvfølelse (selvfølelsen dør ikke som Skårderud skriver), så er det opp til oss voksne og samfunnet rundt å utvikle denne selvfølelsen til å bli god for barnet. En god selvfølelse kan virke som en vaksine når livet butter imot.

Tone Strømøy, universitetslektor, Oslo Met

Lærernormen gir økt kvalitet i norsk skole

Aftenposten kritiserer 30. juli Kristelig Folkepartis lærernorm for å være en blind fordeling av ressurser og distriktsfiendtlig. KrF fikk 200 millioner kroner inn i statsbudsjettet for 2018 slik at alle kommuner får nok midler til å oppfylle normen. Avisen glemmer at KrF i budsjettforhandlinger over flere år har prioritert penger til flere lærere over hele landet. 1,3 milliard til flere lærere for de yngste elevene er fordelt og har kommet hele landet til gode. Disse midlene videreføres også i 2018. Ingen kommuner får mindre enn de har fått tidligere, men noen vil få mer slik at normen finansieres.

Avisen mener at normen ikke vil gi økt kvalitet i skolen. Dette er en feilslutning. Forskning fra USA konkluderer med at klassestørrelse har stor betydning for elevens langtidseffekt av undervisning. Det samme ser vi fra Sverige. OECD har konkludert med at økt lærertetthet gir stor merverdi på de laveste trinnene. Erfaringer fra skoler som har økt lærertettheten har vist en klar nedgang i spesialundervisningsbehovet.

KrF mener alle barn i Norge, uavhengig av hvor de bor, skal ha samme tilgang til læreren. Å tro at Oslo vil støvsuge landet for lærere er en noe spesiell holdning fra distriktspartiet Sp og hovedstadsavisen Aftenposten, som bygger på en oppfatning om at ingen egentlig ønsker å bo i distriktene. Slik er det ikke og KrF har tro på levende distriktskommuner med dyktige og kvalifiserte lærere.

Hans Fr. Grøvan, skolepolitisk talsperson i KrF

Majorstuen kirkes groteske planer

Aftenpostens reportasje den 16. juli forteller om Majorstuen kirkes groteske planer for å skaffe seg inntekter. Kirken skal asfaltere og lage parkering på en «grønn lunge» og felle en stor, flott edelgran. Som naboer reagerer vi med forferdelse. I denne flotte edelgranen bor det et skjærepar. I år har hele nabolaget fulgt med på de fire ungene de fikk i våres. Vi har sett de lære å fly. Den ene skjæreungen ble overkjørt og drept.

Vi har vært naboer til kirken i 17 år. Foran inngangen mot Schønings gate er det plass til 8-10 biler, og det er plasser på baksiden. Stort sett står det aldri en bil her. Så å ta en grønn lunge som er både lekeplass for barn og dyr og hjemmet til et skjærepar, er et overgrep. Mulig naboene kan tenke seg å kjøpe den lille parsellen. Mulig naboene har en hevdet bruksrett til parsellen. Kirken skal møte motstand hvis de ikke selv skrinlegger disse absurde planene.

Inger Døskeland, Oslo

Feil om norsk fredsinnsats

Tron Ljødals påstand om at fredsavtalen i Colombia er død og at Norge har deler av skylden for dette, faller på sin egen urimelighet.
Han velger behendig å tie om resultatene: Demokratiet i Colombia er styrket gjennom fredsprosessen, og reformer er vedtatt og påbegynt. Nedleggelsen av FARCs våpen er den raskeste og mest vellykkede i FNs historie, drapstallene de laveste på 40 år og arbeidet med å fjerne enorme mengder landminer er i gang.

Avtalen tok aldri sikte på å løse alle Colombias problemer, men den gir rom for en ny utvikling etter 50 år med konflikt. Gjennomføringen vil ta tid. Duque-regjeringen, som overtok 7. august, betyr ikke slutten for avtalen. Presidenten peker selv på forpliktelsene i avtalen overfor ofrene og de demobiliserte. Det er allerede dialog med Norge og FN om dette.
Ljødals dulgte påstander om partiskhet gir ikke mening. Samtlige colombianske regjeringer har i 20 år vist Norge tillit som tilrettelegger. Valget av FARC som forhandlingspart ble tatt av colombianske institusjoner med støtte fra et samlet Sikkerhetsråd i FN.

Verden har fortsatt mange uløste konflikter som berører millioner av mennesker. Norge er etterspurt. Vi har ingen «Jan Egeland-modell» slik som Ljødal hevder, men en akkumulert kunnskap og erfaring som er videreutviklet og tilpasset dagens konfliktbilde. Vårt engasjement i fredsprosesser er god utenrikspolitikk, et viktig internasjonalt bidrag og en sikkerhetspolitisk nødvendighet.

Bård L. Thorheim, politisk rådgiver, Utenriksdepartementet

Hva er du redd for, Erna?

Hvorfor vil statsministeren og Regjeringen skjule hvem som påvirker dem og hvilke interesser de jobber for?

Offentlighetsloven gir rett til innsyn i hva myndighetene jobber med og hvilke innspill de får. Retten er også forankret i Grunnloven. Det er derfor både skuffende og oppsiktsvekkende at Regjeringen foreslår at samfunnet ikke lenger skal få innsyn i digitale møtekalendre.

Forslaget er også fullstendig unødvendig. Dagens lov tar høyde for nødvendige unntak. Innsyn er hovedregelen, men man kan unnta opplysninger begrunnet for eksempel i rikets sikkerhet, personopplysninger m. m.

Saken startet med innsynskrav i Erna Solbergs kalender. Dagbladet ble nektet innsyn, avisen klaget og fikk medhold fra Sivilombudsmannen, som slo fast at kalenderoppføringer er omfattet av innsynsretten. Svaret fra Regjeringen er å foreslå en lovendring om at hele kalenderen skal kunne lukkes.

Statsministerens kontor argumenterer med at kalenderen allerede ligger på nett, men det gjør den ikke. Der ligger de møtene de vil vi skal vite om, ikke de andre. Et raskt søk onsdag 8. august, viser at Solberg har tre oppdrag de neste fem dagene. Ett med bøndene, ett på Øyafestivalen og en prisutdeling. Det gir neppe et korrekt bilde av statsministerens møtevirksomhet.

Offentlighetsekspert Jan Fridthjof Bernt har sagt at «hele poenget med offentlighetsloven er jo nettopp at man skal ha en rett til innsyn også der det offentlige ikke ønsker det». Det er kloke ord, som Regjeringen bør merke seg.

Pressens jobb er å ha et kritisk søkelys på makten og hvordan den utøves. Det er viktig for at folk skal kunne gjøre seg opp en mening om saker og politikk. Vi trenger kunnskap om hvem som påvirker politikerne – og om hva. Åpenhet skaper tillit. Å innskrenke åpenheten gir et inntrykk av at man har noe å skjule.

I regjeringsplattformen heter det at åpenhet er sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Det er kloke ord. Forslaget bør legges i skuffen.

Elin Floberghagen, generalsekretær, Norsk Presseforbund