Debatt

E-tjenesten bør ha handleplikt når de får kunnskap om grove krenkelser | Ketil Haukaas

  • Ketil Haukaas
    Kripos-sjef

Kripos-sjef Ketil Haukaas mener at Aftenposten i en lederartikkel har misforstått Kripos’ svar til ny lov for E-tjenesten.

Forslaget til ny lov om E-tjenesten underslår at det med slik informasjon følger et ansvar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten 21. februar gir uttrykk for noe selvsagt, nemlig at «politiet må løse politiets oppgaver». Avisens leder er en kommentar til Kripos' høringsuttalelse til ny lov om e-tjenesten. Aftenposten advarer mot såkalt formålsglidning, det vil si at andre interessenter får tilgang til informasjon som e-tjenesten har samlet inn.
"(…) Barn må beskyttes, men ikke med data fra E-tjenesten. Politiet må løse politiets oppgaver», skriver avisen og misforstår dermed vårt hovedpoeng.

Les også

Kripos kritiserer forslag om digitalt grenseforsvar i høringssvar

Dette handler ikke om at politiet må få samme tilgang som E-tjenesten, men at barn og andre borgere skal beskyttes mot de groveste krenkelsene. Vi er sterkt kritiske til at lovforslaget ikke gir E-tjenesten en handleplikt når de får kunnskap om slike krenkelser. Lovforslaget underslår at det med slik informasjon følger et ansvar. Staten selv kan ikke uten videre regulere seg vekk fra dette.

Her er tre eksempler på situasjoner som kan oppstå:

1) E-tjenesten får informasjon om at noen er i fare. Det dreier seg om alvorlige straffbare forhold som ennå kan avverges. Straffeloven paragraf 196 gir alle plikt til å søke å avverge drap, voldtekt og andre alvorlige straffbare forhold, når det er mulig. Etter straffeloven paragraf 287 skal man etter evne hjelpe en person som er i åpenbar fare for å dø eller bli påført betydelig skade. Dette gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

2) E-tjenesten får kunnskap om at noen er uskyldig tiltalt eller dømt.

3) E-tjenesten får vite at et barn kan være utsatt for omsorgssvikt. Alle offentlig ansatte har en plikt til å varsle barnevernstjenesten.

Vårt poeng er ikke at politiet må få informasjon fra E-tjenesten for «å gjøre jobben sin». Det handler om at E-tjenesten i visse tilfeller har en plikt til å handle. Alle ansatte i norsk offentlig tjeneste representerer en og samme stat. At denne staten ikke skal beskytte borgere den vet er i fare, ikke skal rydde opp i egne justismord og ikke treffe tiltak for å beskytte barn er ubegripelig. Man har neppe rettslig adgang til å la være.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kripos
  2. E-tjenesten
  3. Lov og rett

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Politiet må løse politiets oppgaver

  2. NORGE

    Kripos kritiserer digitalt grenseforsvar i høringssvar

  3. NORGE

    Dramatisk oppgjør mellom Norges hemmelige tjenester: PST og E-tjenesten dypt uenige om ny overvåkingslov

  4. NORGE

    Barneombudet: – Hvor lenge skal regjeringen sitte og se på at barn lider fordi barnevernet ikke har tid eller folk nok?

  5. NORGE

    Voldtektsmann filmet unge kvinner gjennom vinduet. Frifunnet av Høyesterett.

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september