Debatt

Dusjen på sykehjemmet minnet mest om en billig, ukentlig bilvask | Tegnehanne

  • Hanne Sigbjørnsen
    Tegnehanne

Jeg var ikke forberedt på det som møtte meg som fersk sykepleierstudent, skriver Tegnehanne.

Jeg har jobbet i flere år både i hjemmesykepleie og på sykehus, men inntrykkene fra denne praksisperioden er de sterkeste.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den første praksisperioden alle sykepleiestudenter må gjennom er på sykehjem. Hos meg og mine medstudenter satte denne praksisen dype spor. Vi hadde jo hørt historiene...

Likevel var jeg ikke forberedt på det som møtte meg som fersk sykepleierstudent.

Jeg kunne sikkert skrevet en bok bare om disse fem ukene, men skal her holde meg til enkle sammenligninger alle kan forstå.

Dusjen på sykehjemmet minnet mest om en billig, ukentlig bilvask: Hvis bilen er kroppen din, og bilvaskeautomaten er meg, en usikker student, som står i fullt regntøy og spyler deg ned på en dostol.

Selve sykehjemmet lignet på korridorene på danskebåten. En av damene på lukket avdeling spurte stadig om når båten skulle stoppe så vi kunne gå av, og jeg mistenker at hun ikke engang var dement.

For meg, en person som anser det å spise som den beste tiden av dagen, var måltidene en tragedie. Som en begravelse for alle gode assosiasjoner til mat.

Hvis du ikke kunne tygge og måtte ha myk mat, så maten ut som noe de ville servert i en science fiction-film hvor evolusjonen har gjort appetitt unødvendig, og vi utelukkende spiser for å holde kroppen i gang.

Men det vondeste var uten tvil å møte opp hver dag og møte depresjon og manglende livsglede. Jeg tror at jeg tidligere har tenkt på sykehjem som et koselig sted, fordi gamle mennesker stort sett er koselige. Men denne praksisperioden minnet meg på at sykehjemmene er stedet der folk kommer for å dø.

Noen ganger gråt vi heldigvis også av glede.

Som da det kom underholdningsgrupper til sykehjemmet og spilte sanger fra gamle dager, eller fortalte vitser med deres referanserammer. Da kunne demente synge med, og beboere som vanligvis ikke ville stå opp om morgenen kunne danse og klappe og le.

De eneste gangene jeg får gledestårer er når jeg tenker på fødsler, bryllup og dette.

Jeg har jobbet i flere år både i hjemmesykepleie og på sykehus i ettertid, men inntrykkene fra denne perioden er mine sterkeste minner.
Jeg håper det har endret seg til jeg blir gammel.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Eldreomsorg
  2. Sykehjem
  3. Tegnehanne

Relevante artikler

  1. NORGE

    Dårlig bygningsmasse, manglende smittevernutstyr og ansatte i karantene. Dette er fellestrekkene for sykehjemmene som ble hardest rammet av korona.

  2. NORGE

    Sykepleierne krever det, og nå har en norsk by snudd. Men Bent Høie snur ikke om munnbind.

  3. NORGE

    SV og Sp kritiserer eldreministeren: Hun burde ha kjent til omfanget av sykehjemsvolden

  4. OSLOBY

    Over halvparten av sykehjemmene i Oslo har påvist koronasmitte. Hittil er 27 beboere smittet.

  5. SID

    «Jeg skal hvert fall ikke drive å tørke gamle folk i rumpa», sa jenta. Den andre nikket.

  6. NORGE

    Over halvparten av koronadødsfallene har skjedd på sykehjem