Debatt

Bostøtte kunne vært et effektivt virkemiddel mot fattigdom | Finn Thorkildsen

  • Finn Thorkildsen
    Sosiolog, tidligere seksjonssjef i Velferdsetaten, Oslo kommune

KrF fikk gjennomslag for å øke barnetrygden med 1000 kroner i året for alle barn under 18 år. Økningen vil koste 1,1 milliarder kroner på årsbasis. Hva om man hadde benyttet 1,1 milliarder kroner på de 90.000 fattigste husholdningene i Norge? spør innleggsforfatteren. Foto: Solveig Vikene

1,1 milliarder kroner kunne ha økt bostøtten med ca. 1000 kroner i måneden i snitt til samtlige av dagens bostøttemottagere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Foto: Erichsen, Jarl Fr.

Hva er det viktigste man kan gjøre for å avhjelpe barnefattigdom?

Det er å heve barnetrygden, mener KrF og fikk gjennomslag for å øke barnetrygden med 1000 kroner i året for alle barn under 18 år.

Økningen vil koste 1,1 milliarder kroner på årsbasis. Når 1,1 milliarder kroner skal fordeles til 1,1 millioner barn, blir det ikke mye på hver. Som alle har fått med seg nå, utgjør det 84 kroner i måneden når man runder av oppover.

Senere har den utvidede regjeringen gått med på å øke pengebruken ytterligere i løpet av perioden.

Finn Thorkildsen. Foto: Privat

Her nøyer jeg meg med å beskrive en bedre og alternativ bruk av den første, vedtatte milliarden.

Bostøtteordningen

Hva om man hadde benyttet 1,1 milliarder kroner på de 90.000 fattigste husholdningene i Norge? Hadde ikke det vært langt mer effektivt?

De fleste vil antagelig svare ja, og som overskriften antyder, har jeg selvfølgelig bostøtteordningen i tankene. 1,1 milliarder kroner kunne ha økt bostøtten med ca. 1000 kroner i måneden i snitt til samtlige av dagens bostøttemottagere. De med de laveste inntektene kunne ha fått en god del mer, og flere kunne ha kommet inn i ordningen, avhengig av hva slags fordelingsprofil man hadde valgt. (Og ja, det er også fullt mulig å fordele beløpet slik at det ikke vil være i strid med arbeidslinjen.)

De fattigste husstandene

Hvorfor bostøtteordningen? Jo, blant bostøttemottagerne finner man som nevnt de fattigste husstandene i landet. I praksis er det nærmest forutsetningen for å kunne motta bostøtte i dag at man er fattig.

Inntektsgrensene i ordningen ligger under det som er statistisk definert som fattigdomsgrensene. En milliard og vel så det brukt på bostøtteordningen ville derfor ha gjort underverker hva fattigdomsbekjempelse angår.

Bostøtteordningen har også den fordelen at virkemiddelet har spesielt to positive bieffekter. Den ene er at den bidrar til å redusere kommunenes sosialhjelpsutgifter. Den andre er – nettopp – at ordningen bidrar til å avhjelpe fattigdom.

Det siste er også regjeringens begrunnelse for å øke budsjettet med (beskjedne) 60 millioner kroner i 2019. Knapt merkbart hva fattigdomsbekjempelse angår, men dog allikevel, som min mattelærer pleide å si.

  • Les også: Kadra Yusufs innlegg tar av på Facebook: – Fritidsaktivitetene er i ferd med å skape et klasseskille

En tredjedel

En eventuell økning av bostøtten med en drøy milliard ville ha utgjort en økning på mer enn en tredjedel av budsjettet, som i 2019 er på ca. 2,9 milliarder.

Det er ikke ofte en budsjettpost blir økt med en tredjedel fra det ene året til det andre. Men det har skjedd: med bostøtten!

Fra sommeren 2009 ble bostøtteordningen kraftig styrket, utvidet og forenklet. Bostøtten ble budsjettvinneren det året, antall mottagere skulle økes med 50.000, noe som ville ha tilsvart en økning på 50 prosent.

Regjeringens begrunnelse var blant annet de positive bieffektene, at styrkingen ville bidra til bekjempelse av barnefattigdom og at sosialhjelpsutgiftene i kommunene ville reduseres.

Så sikre i sin sak var regjeringen at rammeoverføringene til kommunenes sosialhjelpsbudsjetter ble kuttet med 30 prosent.

Svekket ordning

Det gikk dessverre ikke slik daværende regjering (Stoltenberg II) hadde sett for seg. I stedet for å bli styrket er ordningen blitt svekket.

Det er ingen grunn til å tro at dette har vært en bevisst politikk. Svekkelsen startet allerede under den regjeringen som hadde et opprinnelig ønske om å styrke den, og har fortsatt under senere regjeringer.

Regjering og storting stilte de nødvendige midler til rådighet de første årene, men flere hundre millioner sto igjen som ubrukte ved årets slutt. Da ble budsjettet etter hvert, naturlig nok, tilpasset forbruket.

Under Solberg-regjeringen har det riktig nok skjedd mange positive endringer i bostøtteordningen, blant annet indeksjustering av beregningssatsene. Bostøttesystemet er antagelig det mest moderne saksbehandlingssystemet i offentlig sektor, og Husbanken er best i klassen på digitalisering.

Det kan imidlertid virke som om man i jakten på moderniteten har glemt at bostøtte ikke først og fremst er et system, men en støtteordning for økonomisk vanskeligstilte.

Prøve på nytt?

Det er nå færre mottagere i ordningen enn det det var i 2008 da ordningen ble vedtatt styrket og skulle påplusses 1 milliard.

Kanskje det er forsøket verdt å prøve på nytt?

Da vil jeg foreslå: Snart med en ny milliard, som i 2009, og se om det ikke vil gjøre underverker hva fattigdomsbekjempelse angår. Men denne gangen må milliarden ikke skusles bort på veien.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn
  2. Barnetrygd
  3. Statsbudsjettet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Revidert nasjonalbudsjett: Her skal det kuttes

  2. NORGE

    Bostøtten økes med 66 millioner kroner. Her er 16 lekkasjer fra revidert nasjonalbudsjett

  3. ØKONOMI

    Dette er lekkasjene før revidert nasjonalbudsjett

  4. NORGE

    Nav utbetalte 50 millioner kroner hver eneste time i 2018

  5. NORGE

    Over 105.000 barn i Norge er fattige. – En nasjonal skam, mener ordfører Marianne Borgen

  6. NORGE

    Ap-strid om gratis barnehage for alle